Kategori: norsk

Dette handler egentlig om meg. Og om et system som valgte å ikke møte opp.

Siden 24.11.2025 har jeg blitt avvist. Ikke én gang, men kontinuerlig. Av instanser som vet bedre, men som likevel valgte stillhet.

For over én måned siden skulle jeg vært overført fra legevaktens kriseteam til bydelens kriseteam for videre oppfølging. Det var ikke et forslag. Det var planen. Det var slik systemet selv la det opp.

Den overføringen skjedde aldri i praksis.

I stedet har jeg, den siste måneden, ringt bydelens kriseteam gjentatte ganger for å få den oppfølgingen jeg skulle vært i allerede. Jeg har lagt igjen beskjed. Ringt på nytt. Ventet. Fulgt opp. Febrilsk forsøkt å gjøre akkurat det man blir fortalt at man skal gjøre: ta imot hjelp.

Ingen tok kontakt.

Ingen ringte tilbake.

Ingen gjorde en vurdering.

Likevel fikk jeg i går beskjed om at bydelens kriseteam ikke kunne hjelpe med noe. Altså en konklusjon fattet uten én eneste samtale med meg. En avgjørelse uten vurdering. Avvisning uten møte.

Dette er ikke et system som har vurdert og funnet tiltak uhensiktsmessige.

Dette er et system som aldri tok over ansvaret, men likevel valgte å lukke saken.

Jeg har stått alene i dette siden. Med ansvar som aldri skulle ligget på meg. Med belastning som bare har vokst fordi hjelpen som skulle komme videre, aldri kom. Dette er ikke “tungt”. Det er nedbrytende.

Til alle som har sagt at jeg “må ta imot hjelp”, at jeg og Sarah “må få all den hjelpen vi trenger”: det er nettopp det jeg har forsøkt på, kontinuerlig, i over en måned. Dette har aldri handlet om motvilje mot hjelp. Det har handlet om fravær av hjelp.

Og så vil jeg si takk. Oppriktig.

Ikke til systemene, men til menneskene. Til alle dere som helt uten rolle, plikt eller ansvar har rukket ut. Noen fordi dere kjenner Sarah. Noen fordi dere bare ble berørt. Meldinger, samtaler, stillhet når det var det som trengtes. Det er der den største støtten har kommet fra.

Det er et paradoks at den mest reelle støtten ikke har kommet fra instanser med ansvar, men fra tilfeldige mennesker som bare valgte å bry seg. Men det er også en påminnelse om hva ekte støtte faktisk er: tilstedeværelse, ikke formuleringer.

PS:

Når alt kommer til alt, var det ikke systemene som bar dette. Det var mennesker. Noen kjente, noen helt tilfeldige. Og det sier egentlig alt som trengs å sies.

#SarahLever

—
### Publiseringsnotat
Dette innlegget ble først publisert på Per Øyvind Karlsens Facebook-profil 09.01.2026 kl. 13:09:05 (Europe/Oslo):
https://www.facebook.com/proyvind/

Direktelenke til selve Facebook-innlegget er ikke oppgitt her fordi Facebook-eksporten ikke inneholder stabil permalink eller post-ID for dette innlegget. Eksporten inneholder tidspunkt og innhold, men ikke en sikker direktelenke som kan rekonstrueres uten manuell kontroll.

Kommentarer og reaksjoner ligger fortsatt på Facebook der opprinnelig innlegg er tilgjengelig.

**Oppdatering om Sarah Eilen Slettvoll **

I dag skjedde noe som faktisk betyr noe.

Begjæring om midlertidig forføyning er nå **formelt innsendt** og til tross for rettsferie frem til 5. januar har **Oslo tingrett vurdert saken som så kritisk at den er tatt til hastebehandling**. Det er uvanlig. Rettsferien eksisterer av en grunn.

Saken er registrert, og vi har nå **saksnummer: 25-210512TVI-TOSL/08**.

Det betyr én ting:

Dette er ikke lenger «påstander» eller administrativ trenering. Det er **aktiv domstolskontroll**.

En midlertidig forføyning handler ikke om å avgjøre alt. Den handler om å **stanse skade før den blir uopprettelig**. Å fryse situasjonen når konsekvensene av å ikke gjøre noe kan være irreversible.

I denne saken handler det om tilgang.

Om nærvær.

Om retten til å være der for et menneske som har fått høre at hun «har mistet evnen til å kommunisere».

Det er nødvendig å forklare hva som faktisk ligger bak dette:

Det som tolkes som manglende kommunikasjon, er med høy sannsynlighet **kataton tilstand**. Katatoni betyr ikke at et menneske er «borte». Det betyr at evnen til å *uttrykke* seg er blokkert. Personen kan være fullt mentalt til stede, med forståelse, sanseinntrykk og indre liv intakt, men uten evne til å svare eller bevege seg på vanlig måte.

For utenforstående kan det se ut som fravær.

Det er det ikke.

Dette er særlig relevant når man kjenner bakgrunnen:

Sarah er autist, med svært høy kognitiv kapasitet. Hun har på standardiserte tester scoret godt over opptakskravene til Mensa. Å konkludere med et totalt og irreversibelt tap av evne til kommunikasjon basert på en **liten og lokalt avgrenset hjerneblødning som raskt stoppet**, er i strid med både medisinsk logikk og etablert vitenskap.

Alle sanser kan fungere.

Hjernen kan fungere.

Forståelsen kan være der.

Men uten trygghet, kjent nærvær og riktig tilrettelegging kan kommunikasjonen være fullstendig låst.

Planen i dag er derfor enkel:

Å få besøkt Sarah.

Ikke for å «se».

Men for at hun skal **se, kjenne, føle og vite** at hun ikke er alene.

Etter at saken nå er tatt til hastebehandling av tingretten, er det også viktig å være tydelig på konsekvensene av videre inngrep:

* **Politiet** kan ikke gripe inn, håndheve eller utvide tiltak uten å forholde seg til pågående domstolsbehandling. Eventuelle inngrep nå vil være gjenstand for umiddelbar rettslig og strafferettslig vurdering.

* **Vektere** har ingen hjemmel til fysisk maktbruk utover helt snevre nødrettssituasjoner. Ulovlig fysisk bortvisning vil være et selvstendig ansvar, også personlig.

* **Helsepersonell** kan ikke nekte lovpålagt informasjon, medvirkning eller tilgang der pårørenderett og fullmakt foreligger, uten gyldig vedtak. Forsøk på dette dokumenteres og følges opp.

Kort sagt: Etter i dag er dette ikke et grått rom. Det er et **rettslig belyst rom**.

Dersom jeg ikke kommer med en oppdatering senere i dag, betyr det ikke at «ingenting skjedde». Det betyr at noe **alvorlig** skjedde, og at det håndteres der det hører hjemme.

Dette er det største gjennombruddet i saken så langt.

Ikke fordi alt er løst.

Men fordi **ingenting lenger kan ignoreres eller gjøres i det stille**.

I dag finnes det faktisk håp.

#SarahLever

Minner forøvrig på underskriftskampanje vedrørende Sarahs situasjon, hvordan kunne vært forhindret, hva som skal til for å forhindre slikt igjen, essensielle virkemidler nødvendig for å kunne gripe inn umiddelbart ved varsling om alvorlige situasjoner med behov for umiddelbar inngripen etc., hvor ikke minst det meste av krav stilt for dette, ikke være unikt og kun gjeldende Sarah og situasjon lik hennes, men bredere og viktigere: ubestridelige urimelige å ikke etterkomme, hvor angå oss alle og til alles gode og interesse av å skrive under oppropet

—
### Publiseringsnotat
Dette innlegget ble først publisert på Per Øyvind Karlsens Facebook-profil 30.12.2025 kl. 10:32:45 (Europe/Oslo):
https://www.facebook.com/proyvind/

Direktelenke til selve Facebook-innlegget er ikke oppgitt her fordi Facebook-eksporten ikke inneholder stabil permalink eller post-ID for dette innlegget. Eksporten inneholder tidspunkt og innhold, men ikke en sikker direktelenke som kan rekonstrueres uten manuell kontroll.

Kommentarer og reaksjoner ligger fortsatt på Facebook der opprinnelig innlegg er tilgjengelig.

**OFFENTLIG VARSEL – PÅGÅENDE BEVISFORSPILLELSE

TEKNISK STATUS FOR MOBILENHET

OG RETTSLIG SITUASJON PER DAGS DATO**

Jeg ser meg nødt til å gjøre dette offentlig nå.

Arbeid med transkripsjon og dokumentasjon knyttet til hendelser 24.11.2025 er blitt **slettet etter uautorisert innlogging** på min konto hos tredjepartstjeneste for transkripsjon. Dette skjedde i en situasjon hvor jeg samtidig ble frastjålet laptop, fikk ødelagt mobilskjerm, og dermed mistet reell mulighet til å sikre, redigere og sladde materiale på forsvarlig måte.

Dette er ikke hypotetisk.

### TEKNISK STATUS – KORT FORKLARING (for de uten IT-bakgrunn)

*(Moderne mobiltelefoner er kryptert. Det betyr at innholdet på telefonen ikke kan leses etter omstart før riktig opplåsningskode er tastet inn. Dersom telefonen går tom for strøm, må den startes på nytt, og da er data utilgjengelige uten koden. Å holde en telefon kontinuerlig tilkoblet lader kan derfor være nødvendig dersom man ønsker å bevare tilgang til brukerdata eller unngå tap av tilstand før opplåsning.)*

### TEKNISK HENDELSESFORLØP – FAKTISK OG PRESIST

For å unngå enhver uklarhet om **hva som er observert**, og **hva som er gjort av hvem**, følger nå en punktvis redegjørelse uten tolkning:

**PUNKTFAKTA**

* Sarahs mobiltelefon ble lokalisert på **Politihuset Grønland kl. 19:00**.

* Telefonen viste **100 % batterinivå** ved denne lokaliseringen.

* Jeg mottok **bekreftelse på deaktivering av betalingskort kl. 19:00**, som følge av at **jeg selv logget ut av Google Wallet** etter å ha mottatt varsel som indikerte at dette var Sarahs telefon.

* I samme forbindelse ble det presisert at telefonen **umiddelbart måtte utleveres**, og at dette **kun personlig til Sarah eller til meg**.

* Det foreligger varsel om at **Sarahs Facebook-konto var logget inn på fra en iPhone 8 kl. 16:53 dagen før**.

* Denne innloggingen ble **avslørt og logget ut samme dag kl. 19:00**.

* Natt til 25.11.2025 (etter kl. 23:00) ble samme telefon igjen lokalisert på **Politihuset Grønland**.

* På dette tidspunktet viste telefonen **17 % batteri**.

* Arbeid med transkripsjon tilknyttet hendelser 24.11.2025 var da **borte/slettet** fra tilknyttet konto.

(Ovenstående punkter er gjengitt kronologisk og uten vurderinger.)

### RETTSLIG STATUS – VIKTIG PRESISERING

Det er videre nødvendig å presisere gjeldende rettslig situasjon:

* **Begjæring om midlertidig forføyning er innsendt**.

* Det er nå **virkedag**, og begjæringen er **ankommet tingretten**.

* Eventuelle påståtte eller forsøkte **besøksforbud er dermed satt ut av spill** i påvente av rettens behandling.

* Sykehuset kan **ikke rettmessig endre eller forsøke å etablere ny faktisk rettstilstand** i denne perioden.

* Forsøk på å bruke publisering av dokumentasjon som grunnlag for sanksjoner eller kontaktnekt vil bli vurdert som **omgåelse av pågående domstolsbehandling**.

Dette presiseres for å:

* forebygge misbruk av besøksforbud,

* hindre etterrasjonalisering,

* og sikre at dokumentasjon ikke knebles mens saken er rettslig uavklart.

### NØDSITUASJON OG PUBLISERING

Jeg er per nå:

* forhindret fra forsvarlig sladding,

* forhindret fra ferdigstilt transkripsjon,

* og står i en situasjon hvor **bevis allerede er gått tapt**.

Publisering skjer derfor ikke av ønske, men av **nødrett og tidskritisk bevis­sikring**.

Dette er ikke polemikk.

Det er en samlet redegjørelse for **observerbare tekniske forhold**, **dokumenterte hendelser** og **gjeldende rettslig status**

Videoopptak: https://drive.google.com/file/d/1mCUrKaF83-uNiStSRh9hclt3RR4-f9e-/view?usp=drivesdk

Transkpsjon delt tidligere med kun lydspor: https://drive.google.com/file/d/1I-0t211pQBKM2dHUcpWhSDn5R0F5uKcT/view?usp=drivesdk

#SarahLever

—
### Publiseringsnotat
Dette innlegget ble først publisert på Per Øyvind Karlsens Facebook-profil 29.12.2025 kl. 13:47:39 (Europe/Oslo):
https://www.facebook.com/proyvind/

Direktelenke til selve Facebook-innlegget er ikke oppgitt her fordi Facebook-eksporten ikke inneholder stabil permalink eller post-ID for dette innlegget. Eksporten inneholder tidspunkt og innhold, men ikke en sikker direktelenke som kan rekonstrueres uten manuell kontroll.

Kommentarer og reaksjoner ligger fortsatt på Facebook der opprinnelig innlegg er tilgjengelig.

Ytterligere oppdateringer med informasjon gjeldende Sarah Eilen Slettvoll følger nedenfor.

Hensikt og bakgrunn

Formålet med å dele dette materialet er å dokumentere hva som faktisk skjedde, i korrekt rekkefølge og basert på etterprøvbar lyd. Dette er ikke ment som polemikk eller emosjonell appell, men som faktagrunnlag.

Jeg holdes særskilt utenfor av sykehuset, til tross for at jeg var til stede under hendelsen, forsøkte å de-eskalere situasjonen verbalt, og påpekte både angst, smerte og alternative tiltak i sanntid. Dette fremgår av lydopptaket. At jeg i ettertid er ekskludert fra videre involvering, må forstås i lys av nettopp dette.

Sykehuset har i etterkant forsøkt å redusere hendelsen til interne vurderinger og etterfølgende beskrivelser, samtidig som selve hendelsesforløpet slik det faktisk utspilte seg ikke ønskes belyst. Dette materialet viser hvorfor.

Det er avgjørende å få dette frem fordi det påvirker Sarah direkte nå. Når faktiske hendelser ikke anerkjennes, blir videre vurderinger, tiltak og beslutninger bygget på et ufullstendig eller feilaktig grunnlag. Det kommer i veien for reell oppfølging, rehabilitering og trygghet for henne.

Dette deles derfor som nødvendig dokumentasjon, ikke som anklage. Enhver vurdering må ta utgangspunkt i lyd, tidsstempler og faktisk hendelsesforløp – ikke i etterrasjonalisering.

Om materialet

Jeg deler lydopptak med tilhørende transkripsjon fra hendelsen.

Videoopptak holdes tilbake av hensyn til personvern og tredjepartsvern. Video tilfører ingen vesentlig informasjon utover det som allerede fremgår av lyd og tekst.

Presisering om transkripsjonen:

Transkripsjonen er basert på automatisk talegjenkjenning og deretter manuelt korrigert for å rette åpenbare feilhøringer og språklige feil. Innhold, rekkefølge og meningsbærende utsagn er bevart. Det er ikke gjort redaksjonelle endringer. Lydopptaket muliggjør full etterprøvbarhet.

Tidsstemplet hendelsesforløp

For å sikre korrekt forståelse av hva som faktisk skjedde, gjengis nedenfor sentrale nøkkelsekvenser i kronologisk rekkefølge:

• [00:00:23]

Det konstateres tidlig at Sarah «blør massivt fra hodet».

• [00:02:29]

Utsagnet «Det tror jeg ikke er noen hensikt nå» fremsettes, etter at alvorlig skade er erkjent, og før videre vurdering eller revurdering finner sted.

• [00:03:27]

Politiet avviser vitner med henvisning til «uklarheter om situasjonen».

• [00:03:35]

Vitne bestrider dette: «Vi vet da at det er en person, gjør vi ikke det a?»

• [00:22:47]

Det konstateres: «Ok, da ser det ut som om hu er på båren i hvert fall», som bekreftelse på at fysisk forflytning og videre tiltak er igangsatt.

• [00:23:13]

I etterkant høres rop om at hun «må holdes nede».

• [00:23:17]

Det påpekes: «Hun har angst..! Dere ber henne om å holde nede..», samtidig som fastholding pågår.

• [00:23:37]

Sarah uttrykker panikk: «Nei, nei, nei, nei, nei, nei nei, jeg, jeg, jeg…».

Det foreslås at jeg bør være til stede og snakke med henne for å roe situasjonen. Forslaget følges ikke opp.

• [00:23:49]

Sarah uttrykker smerte med gjentatte «au, au, au», etterfulgt av skrik, panikk og gråtkvalt sorg.

• [00:23:56]

Utsagnet «Kan ikke si au, det er positivt?» fremsettes i pågående situasjon.

• [00:24:11]

Utsagnet «Hæ? Er det..? Henne?» fremsettes.

I samme sekvens går hørbar vokalisering over i ugjenkjennelige skrik. Disse kommer fra meg, ikke fra Sarah.

• [00:24:21]

Utsagnet «Jeg skal gi en… beskjed. Jeg sitter med…» fremsettes.

Til tross for dette opprettholdes beslutningen og tiltaket gjennomføres videre, uten ny vurdering eller stans.

Dette er ikke ment å overbevise gjennom språk, men å vise gjennom kronologi.

Alt som gjengis her kan etterprøves direkte i lydopptaket.

Det er dette hendelsesforløpet som danner bakteppet for hvorfor jeg holdes ute, og hvorfor dette nå står i veien for Sarahs videre oppfølging.

Transkripsjon

Lydopptak

#SarahLever #Justice4Sarah

—
### Publiseringsnotat
Dette innlegget ble først publisert på Per Øyvind Karlsens Facebook-profil 22.12.2025 kl. 21:18:30 (Europe/Oslo)

Kommentarer og reaksjoner ligger fortsatt på Facebook der opprinnelig innlegg er tilgjengelig.