Jeg vil gjerne rydde opp i noen gjennomgående misforståelser som har dukket opp i kommentarene. Dette er sagt med respekt for alle som bryr seg – og det er mange – men det er viktig at situasjonen forstås riktig.
For det første:
Ja, Ullevål er et av de beste stedene å være medisinsk. Det er ingen uenighet om det. Men det betyr ikke automatisk at alle Sarahs behov blir ivaretatt.
Å være på et godt sykehus er ikke det samme som å få helhetlig ivaretakelse av:
– interesser
– rettigheter
– vilje
– hvem som faktisk kjenner henne
– hvem som kan tolke henne når hun ikke kan uttrykke seg selv
Det er en avgjørende forskjell.
For det andre:
Det er en vanlig, men alvorlig misforståelse å blande sammen verge / nærmeste pårørende med praktisk omsorg og stell.
Dette handler ikke om hvem som skal “ta seg av henne” i daglig pleie.
Det handler om hvem som har rett og plikt til å ivareta hennes interesser, ta beslutninger, stille de riktige spørsmålene, forstå henne – og sørge for at hun ikke reduseres til et medisinsk tilfelle uten stemme.
For det tredje:
Antagelsen om at “nå er hun på sykehus, nå får hun automatisk den hjelpen hun trenger” er dessverre naiv. Ikke vondt ment – bare feil.
Sykehuset ivaretar:
– det medisinske
– det tekniske
– det akutte
De ivaretar ikke automatisk:
– hennes livshistorie
– hennes relasjoner
– hennes uttrykte vilje
– hennes behov for å bli sett og forstått som menneske
Det er nettopp derfor rollen som nærmeste pårørende/verge er kritisk.
For det fjerde:
Dette er ikke en åpen diskusjon om “hvem som burde få lov” til å være verge eller representant.
Sarah har selv:
– uttrykt dette ønsket tydelig
– kjempet for det
– fått det formelt anerkjent
– fått det stadfestet, senest 21.11.2025
Dette handler ikke om synsing, sympatier eller gode intensjoner fra andre.
Det handler om hennes valg, hennes rettigheter og hennes vilje – som nå settes til side når hun er mest sårbar.
For det femte:
Dette handler heller ikke om å “vente og se” i passiv forstand.
Tiden nå er kritisk.
Beslutninger tas nå.
Rammer settes nå.
Tolkninger av hvem Sarah er og hva hun trenger, etableres nå.
Det som ikke gjøres nå, kan få irreversible konsekvenser.
Når det gjelder besøk og fysisk tilstedeværelse:
Jeg forstår ønsket om å vise støtte ved å komme på besøk, og det er ment godt. Men akkurat nå er det ikke det som hjelper mest.
Den viktigste støtten dere kan gi nå, er:
– støtteerklæringer
– engasjement
– å følge med
– å dele informasjon
– å stille spørsmål
– å bidra til at dette ikke skjer i stillhet
Å vise at Sarah er sett. At hun betyr noe. At hennes vilje ikke kan ignoreres uten reaksjon.
Dette handler i bunn og grunn om verdighet.
Om retten til å bli forstått når man ikke kan snakke.
Om retten til at ens siste klart uttrykte vilje faktisk respekteres.
Takk til alle som bryr seg.
Det er nettopp derfor dette deles.
Sarah Eilen Slettvoll, elsker deg ubetinget, uansett, samme hva tilbake! <3 #SarahLever --- ### Publiseringsnotat Dette innlegget ble først publisert på Per Øyvind Karlsens Facebook-profil 15.12.2025 kl. 01:09:36 (Europe/Oslo): https://www.facebook.com/proyvind/ Direktelenke til selve Facebook-innlegget er ikke oppgitt her fordi Facebook-eksporten ikke inneholder stabil permalink eller post-ID for dette innlegget. Eksporten inneholder tidspunkt og innhold, men ikke en sikker direktelenke som kan rekonstrueres uten manuell kontroll. Kommentarer og reaksjoner ligger fortsatt på Facebook der opprinnelig innlegg er tilgjengelig.
Legg igjen en kommentar