**Oppdatering om Sarah Eilen Slettvoll **

**Oppdatering om Sarah Eilen Slettvoll **

I dag skjedde noe som faktisk betyr noe.

Begjæring om midlertidig forføyning er nå **formelt innsendt** og til tross for rettsferie frem til 5. januar har **Oslo tingrett vurdert saken som så kritisk at den er tatt til hastebehandling**. Det er uvanlig. Rettsferien eksisterer av en grunn.

Saken er registrert, og vi har nå **saksnummer: 25-210512TVI-TOSL/08**.

Det betyr én ting:

Dette er ikke lenger «påstander» eller administrativ trenering. Det er **aktiv domstolskontroll**.

En midlertidig forføyning handler ikke om å avgjøre alt. Den handler om å **stanse skade før den blir uopprettelig**. Å fryse situasjonen når konsekvensene av å ikke gjøre noe kan være irreversible.

I denne saken handler det om tilgang.

Om nærvær.

Om retten til å være der for et menneske som har fått høre at hun «har mistet evnen til å kommunisere».

Det er nødvendig å forklare hva som faktisk ligger bak dette:

Det som tolkes som manglende kommunikasjon, er med høy sannsynlighet **kataton tilstand**. Katatoni betyr ikke at et menneske er «borte». Det betyr at evnen til å *uttrykke* seg er blokkert. Personen kan være fullt mentalt til stede, med forståelse, sanseinntrykk og indre liv intakt, men uten evne til å svare eller bevege seg på vanlig måte.

For utenforstående kan det se ut som fravær.

Det er det ikke.

Dette er særlig relevant når man kjenner bakgrunnen:

Sarah er autist, med svært høy kognitiv kapasitet. Hun har på standardiserte tester scoret godt over opptakskravene til Mensa. Å konkludere med et totalt og irreversibelt tap av evne til kommunikasjon basert på en **liten og lokalt avgrenset hjerneblødning som raskt stoppet**, er i strid med både medisinsk logikk og etablert vitenskap.

Alle sanser kan fungere.

Hjernen kan fungere.

Forståelsen kan være der.

Men uten trygghet, kjent nærvær og riktig tilrettelegging kan kommunikasjonen være fullstendig låst.

Planen i dag er derfor enkel:

Å få besøkt Sarah.

Ikke for å «se».

Men for at hun skal **se, kjenne, føle og vite** at hun ikke er alene.

Etter at saken nå er tatt til hastebehandling av tingretten, er det også viktig å være tydelig på konsekvensene av videre inngrep:

* **Politiet** kan ikke gripe inn, håndheve eller utvide tiltak uten å forholde seg til pågående domstolsbehandling. Eventuelle inngrep nå vil være gjenstand for umiddelbar rettslig og strafferettslig vurdering.

* **Vektere** har ingen hjemmel til fysisk maktbruk utover helt snevre nødrettssituasjoner. Ulovlig fysisk bortvisning vil være et selvstendig ansvar, også personlig.

* **Helsepersonell** kan ikke nekte lovpålagt informasjon, medvirkning eller tilgang der pårørenderett og fullmakt foreligger, uten gyldig vedtak. Forsøk på dette dokumenteres og følges opp.

Kort sagt: Etter i dag er dette ikke et grått rom. Det er et **rettslig belyst rom**.

Dersom jeg ikke kommer med en oppdatering senere i dag, betyr det ikke at «ingenting skjedde». Det betyr at noe **alvorlig** skjedde, og at det håndteres der det hører hjemme.

Dette er det største gjennombruddet i saken så langt.

Ikke fordi alt er løst.

Men fordi **ingenting lenger kan ignoreres eller gjøres i det stille**.

I dag finnes det faktisk håp.

#SarahLever

Minner forøvrig på underskriftskampanje vedrørende Sarahs situasjon, hvordan kunne vært forhindret, hva som skal til for å forhindre slikt igjen, essensielle virkemidler nødvendig for å kunne gripe inn umiddelbart ved varsling om alvorlige situasjoner med behov for umiddelbar inngripen etc., hvor ikke minst det meste av krav stilt for dette, ikke være unikt og kun gjeldende Sarah og situasjon lik hennes, men bredere og viktigere: ubestridelige urimelige å ikke etterkomme, hvor angå oss alle og til alles gode og interesse av å skrive under oppropet

https://c.org/Y5SYpTKNJ5

—
### Publiseringsnotat
Dette innlegget ble først publisert på Per Øyvind Karlsens Facebook-profil 30.12.2025 kl. 10:33:27 (Europe/Oslo):
https://www.facebook.com/proyvind/

Direktelenke til selve Facebook-innlegget er ikke oppgitt her fordi Facebook-eksporten ikke inneholder stabil permalink eller post-ID for dette innlegget. Eksporten inneholder tidspunkt og innhold, men ikke en sikker direktelenke som kan rekonstrueres uten manuell kontroll.

Kommentarer og reaksjoner ligger fortsatt på Facebook der opprinnelig innlegg er tilgjengelig.