
Jeg har vært stille lenge nå. Ikke fordi ting har blitt bedre, men fordi jeg rett og slett har vært utslitt.
Siden 24.11.2025 har jeg prøvd å få hjelp. Faktisk hjelp. Ikke råd, ikke fine ord, men oppfølging. Jeg skulle vært overført fra legevaktens kriseteam til bydelens kriseteam for videre oppfølging. Det var planen. Det var det jeg fikk beskjed om.
Den overføringen skjedde aldri.
I stedet har jeg ringt bydelens kriseteam igjen og igjen den siste måneden. Lagt igjen beskjed. Ventet. Ringt på nytt. Prøvd å gjøre akkurat det man blir fortalt at man skal gjøre når ting rakner: be om hjelp.
Ingen ringte tilbake.
Ingen tok kontakt.
Ingen snakket med meg.
I går fikk jeg beskjed om at kriseteamet ikke kunne hjelpe med noe. De hadde altså konkludert, uten å ha hatt én eneste samtale med meg.
Så når folk sier at jeg “må ta imot hjelp”, eller at jeg og Sarah “må få all den hjelpen vi trenger”, så treffer det dårlig. Ikke fordi det er vondt ment, men fordi det er feil. Det er nettopp det jeg har prøvd på. I over en måned.
Dette har ikke handlet om at jeg har stått imot hjelp.
Det har handlet om at hjelpen aldri kom.
Jeg har stått i dette alene over tid, med ansvar jeg aldri skulle hatt alene, og med en belastning som bare har bygget seg opp fordi ingenting ble tatt over av de som faktisk skulle gjort det.
Og midt oppi alt dette vil jeg faktisk si takk.
Ikke til systemer eller instanser, men til mennesker. Til dere som helt uten ansvar, rolle eller plikt har sendt meldinger, ringt, spurt hvordan det går, eller bare latt meg få være stille. Noen av dere kjenner Sarah. Noen av dere gjør ikke det i det hele tatt. Likevel var det dere som stilte opp.
Det sier mer enn jeg egentlig trenger å forklare.
PS:
Når alt kommer til alt, var det ikke systemene som bar dette. Det var mennesker. Noen kjente, noen helt tilfeldige. Og det sier egentlig alt.
#SarahLever
—
### Publiseringsnotat
Dette innlegget ble først publisert på Per Øyvind Karlsens Facebook-profil 09.01.2026 kl. 13:14:42 (Europe/Oslo):
https://www.facebook.com/proyvind/
Direktelenke til selve Facebook-innlegget er ikke oppgitt her fordi Facebook-eksporten ikke inneholder stabil permalink eller post-ID for dette innlegget. Eksporten inneholder tidspunkt og innhold, men ikke en sikker direktelenke som kan rekonstrueres uten manuell kontroll.
Kommentarer og reaksjoner ligger fortsatt på Facebook der opprinnelig innlegg er tilgjengelig.
Legg igjen en kommentar