Sarah Eilen Slettvoll

Forfatter: Per Øyvind Notsure Norli Karlsen

  • Jeg har fortsatt ingen statusoppdatering å gi om Sarah.

    Jeg har fortsatt ingen statusoppdatering å gi om Sarah.

    Det betyr ikke at det mangler relevant informasjon, men at det i praksis ikke finnes noe offentlig rom for den.

    Samme dag som ulykken skjedde, var det omfattende mediedekning av filming, trafikkaos og full stans i T-banetrafikken. Likevel har jeg ikke mottatt én eneste henvendelse fra presse, til tross for gjentatte e-poster. Det er vanskelig å komme utenom at Vær Varsom-plakaten spiller inn her.

    Når en hendelse tidlig omtales som «villet handling», blir den i praksis lagt bort for videre journalistikk. Av hensyn. Av forsiktighet. Resultatet er at det ikke stilles flere spørsmål, heller ikke når det finnes klare holdepunkter for at denne merkelappen er feil.

    Jeg legger ved et tre sekunders videoklipp tatt kort tid før ulykken. I klippet sier hun selv at hun ikke klarer å fokusere. Det er hele konteksten. Ikke som sensasjon, men som korrigering.

    Dette er kjent problematikk knyttet til autisme og akutt stress. Ved sterk sansebelastning kan man låse seg helt i stedet for å reagere raskt. Dette var noe det ble forsøkt å si fra om gjentatte ganger, også i forkant.

    At dette likevel ble tolket som «villet handling», fremstår som en alvorlig feiltolkning av autismeproblematikk. Det er relevant for å forstå hvordan hun kunne tråkke for langt på perrongen, uten noen intensjon om å skade seg selv.

    Så nei, jeg har ingen statusoppdatering å gi i dag.

    Stillheten rundt saken, og årsaken til den, er i seg selv verdt å merke seg.

    #sarahlever

    —
    ### Publiseringsnotat
    Dette innlegget ble først publisert på Per Øyvind Karlsens Facebook-profil 11.01.2026 kl. 01:27:29 (Europe/Oslo):
    https://www.facebook.com/proyvind/

    Direktelenke til selve Facebook-innlegget er ikke oppgitt her fordi Facebook-eksporten ikke inneholder stabil permalink eller post-ID for dette innlegget. Eksporten inneholder tidspunkt og innhold, men ikke en sikker direktelenke som kan rekonstrueres uten manuell kontroll.

    Kommentarer og reaksjoner ligger fortsatt på Facebook der opprinnelig innlegg er tilgjengelig.

  • Tidslinjen 24.11.2025 viser hvordan begrepet «villet handling» ble brukt til å lukke saken

    Tidslinjen 24.11.2025 viser hvordan begrepet «villet handling» ble brukt til å lukke saken

    Tidslinjen 24.11.2025 viser hvordan begrepet «villet handling» ble brukt til å lukke saken før fakta var avklart.

    Person påkjørt av T-bane i Oslo sentrum: Full stans i T-bane­trafikken

    Ifølge media ble politiet varslet om hendelsen på Jernbanetorget kl. 15:28.

    Andre meldinger oppgir at politiet gikk ut offentlig med informasjon om hendelsen kl. 15:38.

    Allerede på dette tidspunktet ble begrepet «villet handling» tatt i bruk.

    Samtidig viser vitneobservasjoner og video at situasjonen da fortsatt var uavklart. Personen var ikke endelig erklært død, og faktum var ikke ferdig klarlagt.

    Likevel ble en artikkel publisert kl. 16:07, bygget på denne tidlige og uavklarte informasjonen.

    Det er viktig å forstå hva bruken av «villet handling» gjør i praksis.

    Når en hendelse omtales slik, flyttes den fra offentlig ansvar til privat anliggende. Kritiske spørsmål stilner. Systemsvikt og ytre forhold faller bort. Oppmerksomheten rundt håndtering, ansvar og beslutninger reduseres kraftig.

    Dette handler ikke om spekulasjon om motiv.

    Det handler om effekt.

    Effekten av å bruke «villet handling» før fakta er avklart, er at saken i realiteten lukkes før den er åpnet.

    Når dette skjer i løpet av mindre enn 40 minutter, i en hendelse med potensielt fatalt utfall og involvering av politi, helse og kollektivsystem, er det ikke god praksis. Det er et alvorlig rettssikkerhetsproblem.

    Tidslinjen alene tilsier at hendelsen må gjennomgås i etterkant av uavhengige instanser. Merkelapper skal settes etter at fakta er klarlagt – ikke før.

    #sarahlever

    —
    ### Publiseringsnotat
    Dette innlegget ble først publisert på Per Øyvind Karlsens Facebook-profil 10.01.2026 kl. 18:56:06 (Europe/Oslo):
    https://www.facebook.com/proyvind/

    Direktelenke til selve Facebook-innlegget er ikke oppgitt her fordi Facebook-eksporten ikke inneholder stabil permalink eller post-ID for dette innlegget. Eksporten inneholder tidspunkt og innhold, men ikke en sikker direktelenke som kan rekonstrueres uten manuell kontroll.

    Kommentarer og reaksjoner ligger fortsatt på Facebook der opprinnelig innlegg er tilgjengelig.

  • Jeg har vært stille lenge nå. Ikke fordi ting har blitt bedre, men fordi jeg rett og slett

    Jeg har vært stille lenge nå. Ikke fordi ting har blitt bedre, men fordi jeg rett og slett

    Jeg har vært stille lenge nå. Ikke fordi ting har blitt bedre, men fordi jeg rett og slett har vært utslitt.

    Siden 24.11.2025 har jeg prøvd å få hjelp. Faktisk hjelp. Ikke råd, ikke fine ord, men oppfølging. Jeg skulle vært overført fra legevaktens kriseteam til bydelens kriseteam for videre oppfølging. Det var planen. Det var det jeg fikk beskjed om.

    Den overføringen skjedde aldri.

    I stedet har jeg ringt bydelens kriseteam igjen og igjen den siste måneden. Lagt igjen beskjed. Ventet. Ringt på nytt. Prøvd å gjøre akkurat det man blir fortalt at man skal gjøre når ting rakner: be om hjelp.

    Ingen ringte tilbake.

    Ingen tok kontakt.

    Ingen snakket med meg.

    I går fikk jeg beskjed om at kriseteamet ikke kunne hjelpe med noe. De hadde altså konkludert, uten å ha hatt én eneste samtale med meg.

    Så når folk sier at jeg “må ta imot hjelp”, eller at jeg og Sarah “må få all den hjelpen vi trenger”, så treffer det dårlig. Ikke fordi det er vondt ment, men fordi det er feil. Det er nettopp det jeg har prøvd på. I over en måned.

    Dette har ikke handlet om at jeg har stått imot hjelp.

    Det har handlet om at hjelpen aldri kom.

    Jeg har stått i dette alene over tid, med ansvar jeg aldri skulle hatt alene, og med en belastning som bare har bygget seg opp fordi ingenting ble tatt over av de som faktisk skulle gjort det.

    Og midt oppi alt dette vil jeg faktisk si takk.

    Ikke til systemer eller instanser, men til mennesker. Til dere som helt uten ansvar, rolle eller plikt har sendt meldinger, ringt, spurt hvordan det går, eller bare latt meg få være stille. Noen av dere kjenner Sarah. Noen av dere gjør ikke det i det hele tatt. Likevel var det dere som stilte opp.

    Det sier mer enn jeg egentlig trenger å forklare.

    PS:

    Når alt kommer til alt, var det ikke systemene som bar dette. Det var mennesker. Noen kjente, noen helt tilfeldige. Og det sier egentlig alt.

    #SarahLever

    —
    ### Publiseringsnotat
    Dette innlegget ble først publisert på Per Øyvind Karlsens Facebook-profil 09.01.2026 kl. 13:14:42 (Europe/Oslo):
    https://www.facebook.com/proyvind/

    Direktelenke til selve Facebook-innlegget er ikke oppgitt her fordi Facebook-eksporten ikke inneholder stabil permalink eller post-ID for dette innlegget. Eksporten inneholder tidspunkt og innhold, men ikke en sikker direktelenke som kan rekonstrueres uten manuell kontroll.

    Kommentarer og reaksjoner ligger fortsatt på Facebook der opprinnelig innlegg er tilgjengelig.

  • Dette handler egentlig om meg. Og om et system som valgte å ikke møte opp.

    Dette handler egentlig om meg. Og om et system som valgte å ikke møte opp.

    Dette handler egentlig om meg. Og om et system som valgte å ikke møte opp.

    Siden 24.11.2025 har jeg blitt avvist. Ikke én gang, men kontinuerlig. Av instanser som vet bedre, men som likevel valgte stillhet.

    For over én måned siden skulle jeg vært overført fra legevaktens kriseteam til bydelens kriseteam for videre oppfølging. Det var ikke et forslag. Det var planen. Det var slik systemet selv la det opp.

    Den overføringen skjedde aldri i praksis.

    I stedet har jeg, den siste måneden, ringt bydelens kriseteam gjentatte ganger for å få den oppfølgingen jeg skulle vært i allerede. Jeg har lagt igjen beskjed. Ringt på nytt. Ventet. Fulgt opp. Febrilsk forsøkt å gjøre akkurat det man blir fortalt at man skal gjøre: ta imot hjelp.

    Ingen tok kontakt.

    Ingen ringte tilbake.

    Ingen gjorde en vurdering.

    Likevel fikk jeg i går beskjed om at bydelens kriseteam ikke kunne hjelpe med noe. Altså en konklusjon fattet uten én eneste samtale med meg. En avgjørelse uten vurdering. Avvisning uten møte.

    Dette er ikke et system som har vurdert og funnet tiltak uhensiktsmessige.

    Dette er et system som aldri tok over ansvaret, men likevel valgte å lukke saken.

    Jeg har stått alene i dette siden. Med ansvar som aldri skulle ligget på meg. Med belastning som bare har vokst fordi hjelpen som skulle komme videre, aldri kom. Dette er ikke “tungt”. Det er nedbrytende.

    Til alle som har sagt at jeg “må ta imot hjelp”, at jeg og Sarah “må få all den hjelpen vi trenger”: det er nettopp det jeg har forsøkt på, kontinuerlig, i over en måned. Dette har aldri handlet om motvilje mot hjelp. Det har handlet om fravær av hjelp.

    Og så vil jeg si takk. Oppriktig.

    Ikke til systemene, men til menneskene. Til alle dere som helt uten rolle, plikt eller ansvar har rukket ut. Noen fordi dere kjenner Sarah. Noen fordi dere bare ble berørt. Meldinger, samtaler, stillhet når det var det som trengtes. Det er der den største støtten har kommet fra.

    Det er et paradoks at den mest reelle støtten ikke har kommet fra instanser med ansvar, men fra tilfeldige mennesker som bare valgte å bry seg. Men det er også en påminnelse om hva ekte støtte faktisk er: tilstedeværelse, ikke formuleringer.

    PS:

    Når alt kommer til alt, var det ikke systemene som bar dette. Det var mennesker. Noen kjente, noen helt tilfeldige. Og det sier egentlig alt som trengs å sies.

    #SarahLever

    —
    ### Publiseringsnotat
    Dette innlegget ble først publisert på Per Øyvind Karlsens Facebook-profil 09.01.2026 kl. 13:09:05 (Europe/Oslo):
    https://www.facebook.com/proyvind/

    Direktelenke til selve Facebook-innlegget er ikke oppgitt her fordi Facebook-eksporten ikke inneholder stabil permalink eller post-ID for dette innlegget. Eksporten inneholder tidspunkt og innhold, men ikke en sikker direktelenke som kan rekonstrueres uten manuell kontroll.

    Kommentarer og reaksjoner ligger fortsatt på Facebook der opprinnelig innlegg er tilgjengelig.

  • «En person er påkjørt av T-banen på Jernbanetorget. Politiet mener det var en villet handl

    «En person er påkjørt av T-banen på Jernbanetorget. Politiet mener det var en villet handling.»

    Kom over denne artikkelen først nå, merk hvordan være publisert 24.11.2025 kl 16:07, kort tid etter at de oppdaget at de hadde feilaktig erklært død, når mest sannsynlig forsøkte å tre likpose over henne på båren, derav i panikk reagerte i sjokk og ropte om hvordan måtte holdes nede der hun febrilsk prøvde å komme seg løs, ingen belter som på båren var holde henne trygt på plass som ville vært umiddelbart sørget for om ikke behandlet som lik…

    At hun ropte ut i smerte og videre på slutten av opptaket, like før gikk tom for batteri, omtrent akkurat rundt kl 16:00, var hva som forhindret de i å få ferdigpåført likpose og forseglet skjebnen hennes, umiddelbart kjørt av gårde i ambulanse for å dø i kjelleren på ett likhus, innesperret i en likpose, fullt bevisst, i smerter og jah..

    Lagt ut opptaket på youtube for enklere avspilning, aktiver automatiske undertekster for å enklere få tydeligere med hva bli sagt…

    Merk også hvordan de begynner umiddelbart etter at ha konkludert med at skulle ha omkommet, de begynner å avvise vitner, hvor man bla. kan høre personer henvende seg til politiet, hvor det da først ble omtalt som «fallet» av politiet, vitner spesifikt referere til at ha sett selve fallet…

    #SarahLever #SarahDeniedSurvival

    —
    ### Publiseringsnotat
    Dette innlegget ble først publisert på Per Øyvind Karlsens Facebook-profil 31.12.2025 kl. 16:13:05 (Europe/Oslo):
    https://www.facebook.com/proyvind/

    Direktelenke til selve Facebook-innlegget er ikke oppgitt her fordi Facebook-eksporten ikke inneholder stabil permalink eller post-ID for dette innlegget. Eksporten inneholder tidspunkt og innhold, men ikke en sikker direktelenke som kan rekonstrueres uten manuell kontroll.

    Kommentarer og reaksjoner ligger fortsatt på Facebook der opprinnelig innlegg er tilgjengelig.

  • **Oppdatering om Sarah Eilen Slettvoll **

    **Oppdatering om Sarah Eilen Slettvoll **

    I dag skjedde noe som faktisk betyr noe.

    Begjæring om midlertidig forføyning er nå **formelt innsendt** og til tross for rettsferie frem til 5. januar har **Oslo tingrett vurdert saken som så kritisk at den er tatt til hastebehandling**. Det er uvanlig. Rettsferien eksisterer av en grunn.

    Saken er registrert, og vi har nå **saksnummer: 25-210512TVI-TOSL/08**.

    Det betyr én ting:

    Dette er ikke lenger «påstander» eller administrativ trenering. Det er **aktiv domstolskontroll**.

    En midlertidig forføyning handler ikke om å avgjøre alt. Den handler om å **stanse skade før den blir uopprettelig**. Å fryse situasjonen når konsekvensene av å ikke gjøre noe kan være irreversible.

    I denne saken handler det om tilgang.

    Om nærvær.

    Om retten til å være der for et menneske som har fått høre at hun «har mistet evnen til å kommunisere».

    Det er nødvendig å forklare hva som faktisk ligger bak dette:

    Det som tolkes som manglende kommunikasjon, er med høy sannsynlighet **kataton tilstand**. Katatoni betyr ikke at et menneske er «borte». Det betyr at evnen til å *uttrykke* seg er blokkert. Personen kan være fullt mentalt til stede, med forståelse, sanseinntrykk og indre liv intakt, men uten evne til å svare eller bevege seg på vanlig måte.

    For utenforstående kan det se ut som fravær.

    Det er det ikke.

    Dette er særlig relevant når man kjenner bakgrunnen:

    Sarah er autist, med svært høy kognitiv kapasitet. Hun har på standardiserte tester scoret godt over opptakskravene til Mensa. Å konkludere med et totalt og irreversibelt tap av evne til kommunikasjon basert på en **liten og lokalt avgrenset hjerneblødning som raskt stoppet**, er i strid med både medisinsk logikk og etablert vitenskap.

    Alle sanser kan fungere.

    Hjernen kan fungere.

    Forståelsen kan være der.

    Men uten trygghet, kjent nærvær og riktig tilrettelegging kan kommunikasjonen være fullstendig låst.

    Planen i dag er derfor enkel:

    Å få besøkt Sarah.

    Ikke for å «se».

    Men for at hun skal **se, kjenne, føle og vite** at hun ikke er alene.

    Etter at saken nå er tatt til hastebehandling av tingretten, er det også viktig å være tydelig på konsekvensene av videre inngrep:

    * **Politiet** kan ikke gripe inn, håndheve eller utvide tiltak uten å forholde seg til pågående domstolsbehandling. Eventuelle inngrep nå vil være gjenstand for umiddelbar rettslig og strafferettslig vurdering.

    * **Vektere** har ingen hjemmel til fysisk maktbruk utover helt snevre nødrettssituasjoner. Ulovlig fysisk bortvisning vil være et selvstendig ansvar, også personlig.

    * **Helsepersonell** kan ikke nekte lovpålagt informasjon, medvirkning eller tilgang der pårørenderett og fullmakt foreligger, uten gyldig vedtak. Forsøk på dette dokumenteres og følges opp.

    Kort sagt: Etter i dag er dette ikke et grått rom. Det er et **rettslig belyst rom**.

    Dersom jeg ikke kommer med en oppdatering senere i dag, betyr det ikke at «ingenting skjedde». Det betyr at noe **alvorlig** skjedde, og at det håndteres der det hører hjemme.

    Dette er det største gjennombruddet i saken så langt.

    Ikke fordi alt er løst.

    Men fordi **ingenting lenger kan ignoreres eller gjøres i det stille**.

    I dag finnes det faktisk håp.

    #SarahLever

    Minner forøvrig på underskriftskampanje vedrørende Sarahs situasjon, hvordan kunne vært forhindret, hva som skal til for å forhindre slikt igjen, essensielle virkemidler nødvendig for å kunne gripe inn umiddelbart ved varsling om alvorlige situasjoner med behov for umiddelbar inngripen etc., hvor ikke minst det meste av krav stilt for dette, ikke være unikt og kun gjeldende Sarah og situasjon lik hennes, men bredere og viktigere: ubestridelige urimelige å ikke etterkomme, hvor angå oss alle og til alles gode og interesse av å skrive under oppropet

    https://c.org/Y5SYpTKNJ5

    —
    ### Publiseringsnotat
    Dette innlegget ble først publisert på Per Øyvind Karlsens Facebook-profil 30.12.2025 kl. 10:33:27 (Europe/Oslo):
    https://www.facebook.com/proyvind/

    Direktelenke til selve Facebook-innlegget er ikke oppgitt her fordi Facebook-eksporten ikke inneholder stabil permalink eller post-ID for dette innlegget. Eksporten inneholder tidspunkt og innhold, men ikke en sikker direktelenke som kan rekonstrueres uten manuell kontroll.

    Kommentarer og reaksjoner ligger fortsatt på Facebook der opprinnelig innlegg er tilgjengelig.

  • **Oppdatering om Sarah Eilen Slettvoll **

    **Oppdatering om Sarah Eilen Slettvoll **

    **Oppdatering om Sarah Eilen Slettvoll **

    I dag skjedde noe som faktisk betyr noe.

    Begjæring om midlertidig forføyning er nå **formelt innsendt** og til tross for rettsferie frem til 5. januar har **Oslo tingrett vurdert saken som så kritisk at den er tatt til hastebehandling**. Det er uvanlig. Rettsferien eksisterer av en grunn.

    Saken er registrert, og vi har nå **saksnummer: 25-210512TVI-TOSL/08**.

    Det betyr én ting:

    Dette er ikke lenger «påstander» eller administrativ trenering. Det er **aktiv domstolskontroll**.

    En midlertidig forføyning handler ikke om å avgjøre alt. Den handler om å **stanse skade før den blir uopprettelig**. Å fryse situasjonen når konsekvensene av å ikke gjøre noe kan være irreversible.

    I denne saken handler det om tilgang.

    Om nærvær.

    Om retten til å være der for et menneske som har fått høre at hun «har mistet evnen til å kommunisere».

    Det er nødvendig å forklare hva som faktisk ligger bak dette:

    Det som tolkes som manglende kommunikasjon, er med høy sannsynlighet **kataton tilstand**. Katatoni betyr ikke at et menneske er «borte». Det betyr at evnen til å *uttrykke* seg er blokkert. Personen kan være fullt mentalt til stede, med forståelse, sanseinntrykk og indre liv intakt, men uten evne til å svare eller bevege seg på vanlig måte.

    For utenforstående kan det se ut som fravær.

    Det er det ikke.

    Dette er særlig relevant når man kjenner bakgrunnen:

    Sarah er autist, med svært høy kognitiv kapasitet. Hun har på standardiserte tester scoret godt over opptakskravene til Mensa. Å konkludere med et totalt og irreversibelt tap av evne til kommunikasjon basert på en **liten og lokalt avgrenset hjerneblødning som raskt stoppet**, er i strid med både medisinsk logikk og etablert vitenskap.

    Alle sanser kan fungere.

    Hjernen kan fungere.

    Forståelsen kan være der.

    Men uten trygghet, kjent nærvær og riktig tilrettelegging kan kommunikasjonen være fullstendig låst.

    Planen i dag er derfor enkel:

    Å få besøkt Sarah.

    Ikke for å «se».

    Men for at hun skal **se, kjenne, føle og vite** at hun ikke er alene.

    Etter at saken nå er tatt til hastebehandling av tingretten, er det også viktig å være tydelig på konsekvensene av videre inngrep:

    * **Politiet** kan ikke gripe inn, håndheve eller utvide tiltak uten å forholde seg til pågående domstolsbehandling. Eventuelle inngrep nå vil være gjenstand for umiddelbar rettslig og strafferettslig vurdering.

    * **Vektere** har ingen hjemmel til fysisk maktbruk utover helt snevre nødrettssituasjoner. Ulovlig fysisk bortvisning vil være et selvstendig ansvar, også personlig.

    * **Helsepersonell** kan ikke nekte lovpålagt informasjon, medvirkning eller tilgang der pårørenderett og fullmakt foreligger, uten gyldig vedtak. Forsøk på dette dokumenteres og følges opp.

    Kort sagt: Etter i dag er dette ikke et grått rom. Det er et **rettslig belyst rom**.

    Dersom jeg ikke kommer med en oppdatering senere i dag, betyr det ikke at «ingenting skjedde». Det betyr at noe **alvorlig** skjedde, og at det håndteres der det hører hjemme.

    Dette er det største gjennombruddet i saken så langt.

    Ikke fordi alt er løst.

    Men fordi **ingenting lenger kan ignoreres eller gjøres i det stille**.

    I dag finnes det faktisk håp.

    #SarahLever

    Minner forøvrig på underskriftskampanje vedrørende Sarahs situasjon, hvordan kunne vært forhindret, hva som skal til for å forhindre slikt igjen, essensielle virkemidler nødvendig for å kunne gripe inn umiddelbart ved varsling om alvorlige situasjoner med behov for umiddelbar inngripen etc., hvor ikke minst det meste av krav stilt for dette, ikke være unikt og kun gjeldende Sarah og situasjon lik hennes, men bredere og viktigere: ubestridelige urimelige å ikke etterkomme, hvor angå oss alle og til alles gode og interesse av å skrive under oppropet

    —
    ### Publiseringsnotat
    Dette innlegget ble først publisert på Per Øyvind Karlsens Facebook-profil 30.12.2025 kl. 10:32:45 (Europe/Oslo):
    https://www.facebook.com/proyvind/

    Direktelenke til selve Facebook-innlegget er ikke oppgitt her fordi Facebook-eksporten ikke inneholder stabil permalink eller post-ID for dette innlegget. Eksporten inneholder tidspunkt og innhold, men ikke en sikker direktelenke som kan rekonstrueres uten manuell kontroll.

    Kommentarer og reaksjoner ligger fortsatt på Facebook der opprinnelig innlegg er tilgjengelig.

  • **OFFENTLIG VARSEL – PÅGÅENDE BEVISFORSPILLELSE

    **OFFENTLIG VARSEL – PÅGÅENDE BEVISFORSPILLELSE

    **OFFENTLIG VARSEL – PÅGÅENDE BEVISFORSPILLELSE

    TEKNISK STATUS FOR MOBILENHET

    OG RETTSLIG SITUASJON PER DAGS DATO**

    Jeg ser meg nødt til å gjøre dette offentlig nå.

    Arbeid med transkripsjon og dokumentasjon knyttet til hendelser 24.11.2025 er blitt **slettet etter uautorisert innlogging** på min konto hos tredjepartstjeneste for transkripsjon. Dette skjedde i en situasjon hvor jeg samtidig ble frastjålet laptop, fikk ødelagt mobilskjerm, og dermed mistet reell mulighet til å sikre, redigere og sladde materiale på forsvarlig måte.

    Dette er ikke hypotetisk.

    ### TEKNISK STATUS – KORT FORKLARING (for de uten IT-bakgrunn)

    *(Moderne mobiltelefoner er kryptert. Det betyr at innholdet på telefonen ikke kan leses etter omstart før riktig opplåsningskode er tastet inn. Dersom telefonen går tom for strøm, må den startes på nytt, og da er data utilgjengelige uten koden. Å holde en telefon kontinuerlig tilkoblet lader kan derfor være nødvendig dersom man ønsker å bevare tilgang til brukerdata eller unngå tap av tilstand før opplåsning.)*

    ### TEKNISK HENDELSESFORLØP – FAKTISK OG PRESIST

    For å unngå enhver uklarhet om **hva som er observert**, og **hva som er gjort av hvem**, følger nå en punktvis redegjørelse uten tolkning:

    **PUNKTFAKTA**

    * Sarahs mobiltelefon ble lokalisert på **Politihuset Grønland kl. 19:00**.

    * Telefonen viste **100 % batterinivå** ved denne lokaliseringen.

    * Jeg mottok **bekreftelse på deaktivering av betalingskort kl. 19:00**, som følge av at **jeg selv logget ut av Google Wallet** etter å ha mottatt varsel som indikerte at dette var Sarahs telefon.

    * I samme forbindelse ble det presisert at telefonen **umiddelbart måtte utleveres**, og at dette **kun personlig til Sarah eller til meg**.

    * Det foreligger varsel om at **Sarahs Facebook-konto var logget inn på fra en iPhone 8 kl. 16:53 dagen før**.

    * Denne innloggingen ble **avslørt og logget ut samme dag kl. 19:00**.

    * Natt til 25.11.2025 (etter kl. 23:00) ble samme telefon igjen lokalisert på **Politihuset Grønland**.

    * På dette tidspunktet viste telefonen **17 % batteri**.

    * Arbeid med transkripsjon tilknyttet hendelser 24.11.2025 var da **borte/slettet** fra tilknyttet konto.

    (Ovenstående punkter er gjengitt kronologisk og uten vurderinger.)

    ### RETTSLIG STATUS – VIKTIG PRESISERING

    Det er videre nødvendig å presisere gjeldende rettslig situasjon:

    * **Begjæring om midlertidig forføyning er innsendt**.

    * Det er nå **virkedag**, og begjæringen er **ankommet tingretten**.

    * Eventuelle påståtte eller forsøkte **besøksforbud er dermed satt ut av spill** i påvente av rettens behandling.

    * Sykehuset kan **ikke rettmessig endre eller forsøke å etablere ny faktisk rettstilstand** i denne perioden.

    * Forsøk på å bruke publisering av dokumentasjon som grunnlag for sanksjoner eller kontaktnekt vil bli vurdert som **omgåelse av pågående domstolsbehandling**.

    Dette presiseres for å:

    * forebygge misbruk av besøksforbud,

    * hindre etterrasjonalisering,

    * og sikre at dokumentasjon ikke knebles mens saken er rettslig uavklart.

    ### NØDSITUASJON OG PUBLISERING

    Jeg er per nå:

    * forhindret fra forsvarlig sladding,

    * forhindret fra ferdigstilt transkripsjon,

    * og står i en situasjon hvor **bevis allerede er gått tapt**.

    Publisering skjer derfor ikke av ønske, men av **nødrett og tidskritisk bevis­sikring**.

    Dette er ikke polemikk.

    Det er en samlet redegjørelse for **observerbare tekniske forhold**, **dokumenterte hendelser** og **gjeldende rettslig status**

    Videoopptak: https://drive.google.com/file/d/1mCUrKaF83-uNiStSRh9hclt3RR4-f9e-/view?usp=drivesdk

    Transkpsjon delt tidligere med kun lydspor: https://drive.google.com/file/d/1I-0t211pQBKM2dHUcpWhSDn5R0F5uKcT/view?usp=drivesdk

    #SarahLever

    —
    ### Publiseringsnotat
    Dette innlegget ble først publisert på Per Øyvind Karlsens Facebook-profil 29.12.2025 kl. 13:47:39 (Europe/Oslo):
    https://www.facebook.com/proyvind/

    Direktelenke til selve Facebook-innlegget er ikke oppgitt her fordi Facebook-eksporten ikke inneholder stabil permalink eller post-ID for dette innlegget. Eksporten inneholder tidspunkt og innhold, men ikke en sikker direktelenke som kan rekonstrueres uten manuell kontroll.

    Kommentarer og reaksjoner ligger fortsatt på Facebook der opprinnelig innlegg er tilgjengelig.

  • Important context (English summary below – extended description follows in Norwegian):

    Important context (English summary below – extended description follows in Norwegian):

    This concerns my partner, Sarah Eilen Slettvoll.

    She is autistic and was wrongly assessed as deceased by police, despite clear signs of life. What was misinterpreted was an autistic shutdown, not death.

    Medical treatment was delayed. The consequences are severe, and the situation remains critical.

    This is about accountability, urgent intervention, and preventing this from ever happening again.

    Dette handler ikke om følelser.

    Det handler om systemansvar.

    En autistisk kvinne ble feilaktig vurdert som død av politiet – uten helsepersonell til stede.

    Denne vurderingen ble fastholdt i over én time, til tross for livstegn, smerteuttrykk og forsøk på kommunikasjon.

    Det som ble tolket som “manglende respons”, var et autistisk shutdown – preget av sterkt redusert kommunikasjon og fravær av motorisk aktivitet.

    Hun var ikke død.

    Hun ble behandlet som om hun var det.

    Forsinkelsen i medisinsk hjelp har fått alvorlige konsekvenser.

    Situasjonen hennes er fortsatt sårbar.

    Forskjellen mellom stabilisering nå og videre svikt kan være avgjørende for resten av livet hennes.

    Dette er ikke første gang en slik feil er gjort.

    Tidligere feil ble erkjent – men aldri rettet.

    Derfor har jeg nå opprettet et opprop med krav om uavhengig gransking, reell etterprøvbarhet, bodycam som forutsetning for operativ tjeneste, autismekompetanse i nødetater – og konkrete tiltak for å sikre henne et verdig liv videre.

    Stillhet nå er ikke nøytralitet.

    Det er medansvar.

    Ps: du trenger ikke registrere deg eller noe, bare velg at du vil signere, fyll ut e-postadresse (trenger ikke en gang være gyldig, den vil ikke være synlig for noen, eneste formål ha være om du ønsker valgfrie oppdateringer i forhold til opprop, samt kan du også velge å skrive under uten at ditt navn behøver vises, det tar deg maks ett halvt minutt og krever langt mindre tid og energi enn hva lesing av selve innholdet. Hensikten forsvinner tross alt helt om bare lese, ikke gi din støtte i opprop.)

    #SarahLever

    —
    ### Publiseringsnotat
    Dette innlegget ble først publisert på Per Øyvind Karlsens Facebook-profil 27.12.2025 kl. 09:39:34 (Europe/Oslo):
    https://www.facebook.com/proyvind/

    Direktelenke til selve Facebook-innlegget er ikke oppgitt her fordi Facebook-eksporten ikke inneholder stabil permalink eller post-ID for dette innlegget. Eksporten inneholder tidspunkt og innhold, men ikke en sikker direktelenke som kan rekonstrueres uten manuell kontroll.

    Kommentarer og reaksjoner ligger fortsatt på Facebook der opprinnelig innlegg er tilgjengelig.

  • PRESISERING I KLARTEKST

    PRESISERING I KLARTEKST

    PRESISERING I KLARTEKST

    HVA LYDOPPTAKET TIDLIGERE PUBLISERT FAKTISK DOKUMENTERER –

    ANSVAR, ROLLEBRUDD OG HVORFOR DETTE MÅ SIES NÅ

    Dette innlegget gjelder min kjæreste Sarah.

    Hun er ikke tagget, og dette deles ikke på hennes vegg.

    Det gjøres bevisst.

    Saken er ekstra sensitiv nå, både av hensyn til henne og fordi politiet kort tid etter publisering av dokumentasjon besluttet besøksforbud. Et slikt tiltak kan ikke brukes til å kneble offentlig redegjørelse for faktiske forhold. Ytring om systemsvikt er vernet, også når den er ubehagelig.

    Hvorfor denne presiseringen er nødvendig

    22.12.2025 publiserte jeg et lydopptak med transkripsjon fra en alvorlig hendelse.

    Opptaket står for seg selv som rå dokumentasjon.

    I ettertid har det blitt tydelig at ikke alle forsto alvoret i det som faktisk skjedde. Derfor må det nå sies i klartekst hva opptaket dokumenterer. Dette er ikke nye påstander. Det er en nødvendig forklaring av faktum.

    Det mest alvorlige: politiet behandlet henne som et lik

    Lydopptaket viser at politiet:

    erklærte situasjonen som avsluttet

    behandlet Sarah som om hun var død

    etablerte et åsteds- og etterarbeidsregime

    forlot redningsperspektivet

    Dette er mer alvorlig enn “å ta feil”.

    Det må sies tydelig:

    Politiet behandlet henne som et lik.

    Helt utenfor politiets mandat og kompetanse

    Politiet har hverken medisinsk kompetanse eller rettslig hjemmel til å:

    erklære død

    vurdere irreversibilitet

    avgjøre om livreddende tiltak er nytteløse

    Det vet politiet selv.

    Likevel tok de avgjørelsen. Og de stod ved den.

    Dette er et bevisst rollebrudd, ikke en misforståelse.

    Enda mer alvorlig: de fortsatte etter at hun var i live

    Det mest belastende er at politiet:

    fortsatte å styre situasjonen

    også etter at det var klart at hun var i live

    og dermed forlenget perioden hun i praksis ble behandlet som et lik

    Resultatet var at hun ble liggende rundt 30 minutter ekstra før ambulanse i det hele tatt kjørte henne til sykehus, i en situasjon som åpenbart var medisinsk akutt.

    Dette forklarer også den langvarige stengingen av banen

    Banen var stengt i over én time.

    Ved en pågående redningsaksjon er normal praksis:

    rask stabilisering

    rask transport

    stans normalt maks 20–30 minutter

    Den langvarige stengingen samsvarer med:

    åsteds- og etterforskningslogikk

    ikke redningslogikk

    Dette styrker at hun ble behandlet som omkommet, ikke som pasient i akutt nød.

    Politiet som reell beslutningstaker – også overfor helsetjenesten

    Politiet var ikke bare til stede.

    De fungerte som reell beslutningstaker, også i spørsmål som tilhører helsetjenesten.

    Helsepersonell ble i praksis:

    sekundære

    reaktive

    bundet av politiets feilpremiss

    Dette er et grovt brudd på grunnleggende samhandlingsprinsipper.

    Om sykehuset – og hvorfor dette må sies tydelig

    Det er viktig å presisere dette:

    Sykehuset fremstår ikke som den parten som ønsket å holde meg utenfor. Hendelsesforløp og tidslinje tilsier at sykehuset i stor grad har handlet under press fra politiet, ikke ut fra egen faglig vurdering.

    Dette er avgjørende for korrekt ansvarsplassering, og for at sykehuset skal kunne ta avstand fra et rollebrudd de ikke er hovedansvarlige for.

    Besøksforbudet – timing som ikke kan ignoreres

    Fakta:

    22.12.2025: Lydopptaket publiseres

    23.12.2025: Beslutning om besøksforbud

    Altså:

    Besøksforbudet ble besluttet mindre enn ett døgn etter publiseringen.

    På dette tidspunktet:

    hadde jeg ikke forsøkt å oppsøke sykehuset på over tre uker

    forelå ingen ny hendelse

    forelå ingen ny risiko

    Dette gjør det vanskelig å se besøksforbudet som noe annet enn en reaksjon på offentliggjøring.

    Om ytring, knebling og alvor

    Dette innlegget er ikke kontakt med Sarah.

    Det er ikke rettet mot henne.

    Det er systemkritikk basert på dokumentasjon.

    Et besøksforbud kan ikke brukes:

    til å kneble offentlig ytring

    til å dekke over institusjonelle feil

    til å true med alvorlige sanksjoner for å hindre innsyn

    Forsøk på dette er i seg selv alvorlig.

    Avslutning

    Dette handler ikke om konflikt.

    Det handler om ansvar.

    Og om at:

    politiet gikk langt utenfor sitt mandat

    fortsatte å styre også etter at feilen var åpenbar

    og reagerte raskt da dokumentasjonen ble offentlig

    Derfor må dette sies tydelig.

    Nå.

    —
    ### Publiseringsnotat
    Dette innlegget ble først publisert på Per Øyvind Karlsens Facebook-profil 25.12.2025 kl. 20:02:50 (Europe/Oslo):
    https://www.facebook.com/proyvind/

    Direktelenke til selve Facebook-innlegget er ikke oppgitt her fordi Facebook-eksporten ikke inneholder stabil permalink eller post-ID for dette innlegget. Eksporten inneholder tidspunkt og innhold, men ikke en sikker direktelenke som kan rekonstrueres uten manuell kontroll.

    Kommentarer og reaksjoner ligger fortsatt på Facebook der opprinnelig innlegg er tilgjengelig.