Sarah Eilen Slettvoll

Kategori: justice4sarah

  • Dette er ubehagelig å skrive, men nødvendig.

    Dette er ubehagelig å skrive, men nødvendig.

    Dette er ubehagelig å skrive, men nødvendig.

    I etterkant av ulykken på Jernbanetorget, som vitner beskrev som en ulykke, har politiet gjentatte ganger forsøkt å ramme hendelsen inn som selvmordsforsøk.

    Nå har jeg fått det svart på hvitt.

    I forbindelse med en innsynsbegjæring fikk jeg nylig svar fra politiet om at jeg kun har status som vitne i en sak som gjelder dødsfall.

    Ingen forklaring. Ingen kontekst. Ingen forvarsel.

    Jeg leste e-posten flere ganger.

    Dødsfall?

    Jeg måtte selv spørre politiet direkte om de mente å si at kjæresten min, Sarah Eilen Slettvoll, var død.

    Først da kom «presiseringen»:

    Nei, ikke dødsfall – men forsøk på selvmord.

    Videre fikk jeg forklart at dette «bare er en sakskode», og at koding ikke nødvendigvis samsvarer med faktum.

    Likevel er det nettopp denne kodingen som avgjør hvordan saken behandles, hvem som involveres, og hvilket narrativ som sementeres videre.

    For meg var dette ikke en teknisk detalj.

    Det var et øyeblikk av ren panikk. Et sjokk. En fullstendig unødvendig belastning.

    Og viktigere:

    Det bekrefter det jeg har påpekt lenge.

    Når vitner beskriver en ulykke, og politiet likevel konsekvent velger å kode og omtale saken som selvmordsforsøk, så er det ikke nøytralt. Det former historien. Det former hvordan mennesker blir sett. Og det former hvilke inngrep som senere legitimeres.

    Dette handler ikke om innsyn.

    Det handler om narrativkontroll.

    Og ja, dette er dokumentert i politiets egne e-poster.

    #sarahlever #justice4sarah #propaganda

    —
    ### Publiseringsnotat
    Dette innlegget ble først publisert på Per Øyvind Karlsens Facebook-profil 31.01.2026 kl. 03:45:28 (Europe/Oslo):
    https://www.facebook.com/proyvind/

    Direktelenke til selve Facebook-innlegget er ikke oppgitt her fordi Facebook-eksporten ikke inneholder stabil permalink eller post-ID for dette innlegget. Eksporten inneholder tidspunkt og innhold, men ikke en sikker direktelenke som kan rekonstrueres uten manuell kontroll.

    Kommentarer og reaksjoner ligger fortsatt på Facebook der opprinnelig innlegg er tilgjengelig.

  • HVORFOR DETTE DELES PÅ NYTT

    HVORFOR DETTE DELES PÅ NYTT

    HVORFOR DETTE DELES PÅ NYTT

    Jeg deler dette på nytt fordi den forrige delingen ble for tung og lite lesbar.

    Innholdet er det samme. Alvoret er det samme.

    Forskjellen er at dette nå kan leses og forstås uten juridisk bakgrunn.

    Jeg starter med å si det rett ut:

    Det som fremgår av disse dokumentene er groteskt, hensynsløst og selvmotsigende.

    Og konsekvensene rammer først og fremst Sarah.

    HVA SAKEN FAKTISK HANDLER OM

    Dette handler ikke bare om et besøksforbud på papir.

    Retten legger selv til grunn at Sarah er:

    lam og med bortfall av kommunikasjonsevne, ikke bare verbalt, men også gjennom blikk, mimikk og andre grunnleggende former for uttrykk

    helt avhengig av én trygg støtteperson

    I tillegg kommer et helt avgjørende forhold som ikke tas hensyn til i praksis:

    Sarah er autistisk.

    For autistiske personer er trygghet, gjenkjennelse og stabile relasjoner grunnleggende for regulering og orientering.

    Når disse brytes, forsvinner ikke bare ordene, men hele kommunikasjonsgrunnlaget.

    Likevel konkluderer retten med et totalforbud mot kontakt i ett år.

    Det betyr i praksis at en autistisk person, uten fungerende kommunikasjonskanaler,

    skal isoleres fullstendig fra den eneste personen hun er trygg på.

    Dette er ikke bare hardt.

    Det er dypt selvmotsigende.

    HVA JEG SA – SLIK DET STÅR I RETTSBOKEN

    I retten forklarte jeg blant annet at:

    et besøksforbud ikke først og fremst rammer meg, men rammer henne

    hun er lam og med bortfall av kommunikasjonsevne, ikke bare verbalt, men også gjennom blikk, mimikk og andre grunnleggende former for uttrykk

    hun er avhengig av meg for trygghet og orientering

    jeg er hennes nærmeste pårørende og eneste identifiserte støtteperson

    jeg nesten ikke får informasjon om henne

    jeg ikke engang vet sikkert hvor hun er

    Dette står i rettsboken.

    Dette er ikke mine ord i ettertid.

    Likevel brukes disse forholdene ikke til å beskytte henne,

    men til å legitimere at hun isoleres og forsvinner.

    HVA SOM SKJER I PRAKSIS – SETT I ET AUTISMEPERSPEKTIV

    Det som nå skjer, er at Sarah gradvis blir:

    gjemt bort

    redusert til et passivt objekt

    fratatt relasjoner, historie og verdighet

    For en autistisk person er dette særlig alvorlig.

    Når kjente relasjoner brytes:

    forsvinner forutsigbarhet

    forsvinner regulering

    forsvinner evnen til å tolke omgivelsene

    forsvinner muligheten til å uttrykke behov

    Dette er ikke nøytralt.

    Det er aktiv desintegrering.

    Samtidig blir det aktivt og grovt lovstridig hindret at hun kan bli funnet igjen,

    at situasjonen hennes kan stabiliseres,

    eller at hun kan få leve med noen form for menneskelig verdighet.

    Dette er en grusom skjebne.

    Og den er først og fremst grusom for henne.

    TIDEN RENNER UT – UKE FOR UKE

    Det mest alvorlige er at tiden renner ut.

    Besøksforbudet er satt til ett år.

    Det betyr 52 uker.

    For en autistisk person i denne tilstanden er tid ikke nøytral.

    Hver uke uten kjent støtte gjør skade.

    Uke for uke:

    brytes trygghet

    brytes gjenkjenning

    brytes regulering

    brytes identitet

    Dette er ikke skade som kan repareres senere.

    Når tiden er brukt opp, er den borte.

    52 UKER, DØDSDOM OG PASSIV DØDSHJELP I PRAKSIS

    Vi har hverken dødsdom eller aktiv dødshjelp i Norge.

    Likevel er det nettopp dette som påføres her, i praksis.

    Ikke i ett øyeblikk,

    men gjennom 52 påfølgende uker.

    Ikke ved en aktiv handling,

    men ved bevisst unnlatelse, uke etter uke.

    For en autistisk person som er lam og med bortfall av kommunikasjonsevne,

    og helt avhengig av én trygg relasjon,

    er dette i realiteten den mest onsinnede og langtekkelige formen for passiv dødshjelp.

    Utfallet er kjent.

    Skaden er forutsigbar.

    Tiden gjør resten.

    Dette er ikke beskyttelse.

    Det er en sakte, pinende dødsdom i praksis, forkledd som et administrativt tiltak.

    Og det mest groteske:

    Sarah er allerede offer.

    Hun er allerede hardt rammet.

    Hun er allerede straffet nok.

    Å isolere henne fullstendig i 52 uker er å straffe henne enda hardere –

    og i langt større grad enn noen annen part i denne saken.

    HVOR JEG STÅR I DETTE

    Samtidig blir jeg forsøkt kneblet.

    Presset til å gi henne opp.

    Presset til å glemme.

    For autistiske personer er tap av trygg relasjon ofte irreversibelt.

    Å «vente og se» er ikke et nøytralt valg.

    Jeg kan ikke, og kommer aldri til, å snu ryggen til henne –

    uansett hvor hardt det forsøkes å tvinge meg til det.

    OFFENTLIG INTERESSE, AUTISME OG VÆR VARSOM-PLAKATEN

    Jeg deler begjæringen om omgjøring og tingrettens kjennelse fordi dette er av klar offentlig interesse,

    og fordi saken viser hvordan autistiske mennesker kan bli alvorlig skadet når systemet misforstår kommunikasjon, avhengighet og behov for stabilitet.

    Dokumentene inneholder minimalt med utleverende informasjon om Sarah,

    og ikke mer enn det som allerede er offentlig kjent og gjengitt av retten selv.

    Dette er ikke et brudd på Vær Varsom-plakaten § 4.9.

    Det er også verdt å merke seg at politiet tidligere bevisst har misbrukt § 4.9 for å hindre offentlighet,

    til tross for at samstemmige vitnebeskrivelser var klare på at det dreide seg om en ulykke,

    og ikke et selvmordsforsøk.

    Å bruke presseetikk for å skjule urett er et misbruk av både etikken og offentlighetens tillit.

    Her foreligger det tvert imot en forpliktelse for media og offentligheten

    til å belyse hvordan autistiske mennesker behandles når systemet svikter.

    AVSLUTNING – EN BØNN OM HJELP

    Jeg har ikke kapasitet til å stå alene i dette.

    Jeg skalerer ikke. Kapasiteten er allerede sprengt.

    Derfor deler jeg dette offentlig.

    Derfor ber jeg andre lese, forstå og dele videre.

    Dette handler ikke om meg.

    Det handler om en autistisk kvinne som isoleres, usynliggjøres og fratas sin verdighet –

    mens tiden renner ut, uke for uke.

    Begjæringen og kjennelsen deles nedenfor i sin helhet, side for side.

    Ingen utdrag. Ingen redigering.

    Les selv.

    #sarahlever #justice4sarah #propaganda #autismawareness #disabilityrights #deathsentence #HumanRightsViolation

    —
    ### Publiseringsnotat
    Dette innlegget ble først publisert på Per Øyvind Karlsens Facebook-profil 31.01.2026 kl. 00:09:42 (Europe/Oslo):
    https://www.facebook.com/proyvind/

    Direktelenke til selve Facebook-innlegget er ikke oppgitt her fordi Facebook-eksporten ikke inneholder stabil permalink eller post-ID for dette innlegget. Eksporten inneholder tidspunkt og innhold, men ikke en sikker direktelenke som kan rekonstrueres uten manuell kontroll.

    Kommentarer og reaksjoner ligger fortsatt på Facebook der opprinnelig innlegg er tilgjengelig.

  • I dag deler jeg både kjennelsen og begjæringen om omgjøring.

    I dag deler jeg både kjennelsen og begjæringen om omgjøring.

    I dag deler jeg både kjennelsen og begjæringen om omgjøring.

    Ikke fordi jeg har krefter til det.

    Men fordi jeg mener det er nødvendig, også før en eventuell anke.

    Kjennelsen som kom i dag var i praksis det jeg fryktet.

    Et besøksforbud opprettholdes, til tross for at retten selv legger til grunn at det i realiteten er fornærmede som rammes hardest. Hun er lam, kommuniserer ikke, og er avhengig av meg som støtteperson, fullmektig, nærmeste pårørende og kjæreste. Likevel konkluderer retten med at inngrepet ikke er uforholdsmessig.

    Det er… vanskelig å ta inn.

    Jeg har derfor valgt å begjære omgjøring før anke.

    Ikke som en formalitet, men fordi det foreligger alvorlige problemer knyttet til saksbehandlingen, faktumgjengivelsen og forholdsmessighetsvurderingen. Dette er forhold som retten kan og bør rette opp selv, før saken eventuelt løftes videre.

    Begjæringen som nå er sendt inn, er det maksimalt realistiske jeg har klart å få på plass på svært kort tid, i en tilstand av ekstrem utmattelse. Den er skrevet direkte opp mot kjennelsen og rettsboken, punkt for punkt. Ikke retorikk. Ikke spill. Bare presis redegjørelse for hvorfor dette ikke henger sammen – juridisk, menneskelig eller menneskerettslig.

    Forrige status etter rettsmøtet bar preg av forsiktig håp.

    Nå er jeg ærlig talt bare tom.

    Jeg har jobbet nesten sammenhengende i dagevis. Kroppen er ferdig. Hodet er ferdig. Følelsene… ja. De er der, men uten overskudd til å rydde i dem. Det eneste som var viktig nå, var å få dette innsendt, slik at jeg med noenlunde god samvittighet kunne tillate meg å stoppe opp litt.

    Jeg deler dette offentlig fordi jeg oppriktig mener at alvoret og absurditeten i saken angår mer enn bare oss. Når tiltak som skal «beskytte» i realiteten isolerer en alvorlig skadet person fra hennes eneste trygge støtte, uten reell kontradiksjon og med åpenbare brister i vurderingene, da er det noe som er galt på systemnivå.

    Begjæringen er nå sendt.

    Mer kan jeg ikke gjøre akkurat nå.

    Jeg må prøve å finne litt ro. Og ærlig talt: slukne.

    Takk til dere som har lest, støttet, delt, spurt og vært der. Det betyr mer enn jeg klarer å formulere nå.

    #sarahlever #justice4sarah #disabilityrights

    —
    ### Publiseringsnotat
    Dette innlegget ble først publisert på Per Øyvind Karlsens Facebook-profil 30.01.2026 kl. 06:51:47 (Europe/Oslo):
    https://www.facebook.com/proyvind/

    Direktelenke til selve Facebook-innlegget er ikke oppgitt her fordi Facebook-eksporten ikke inneholder stabil permalink eller post-ID for dette innlegget. Eksporten inneholder tidspunkt og innhold, men ikke en sikker direktelenke som kan rekonstrueres uten manuell kontroll.

    Kommentarer og reaksjoner ligger fortsatt på Facebook der opprinnelig innlegg er tilgjengelig.

  • https://www.youtube.com/watch?v=d17R4vuPHAg&lc=UgxWj2QTXyp28py3qQ94AaABAg

    https://www.youtube.com/watch?v=d17R4vuPHAg&lc=UgxWj2QTXyp28py3qQ94AaABAg

    Andreas Egeberg Begredelig bruk av AI uten å en gang lese informasjonen eller se videoen, bare gjøre ett kjapt autogenerert svar med chatgpt:

    Det er ingen tvil om at dette er en alvorlig hendelse, og at utfallet for den skadde er dypt tragisk. Det er legitimt å ønske en uavhengig gjennomgang av politiets og helsevesenets håndtering i alvorlige saker.

    Samtidig er det avgjørende å skille mellom hva som er dokumentert, hva som er påstander, og hva som er personlige tolkninger gjort i etterkant av en ekstremt belastende situasjon.

    I denne kampanjen presenteres svært alvorlige anklager, blant annet at en levende person ble erklært død, at livreddende behandling ble bevisst forsinket, og at det foregår en pågående, ulovlig isolasjon, som om dette allerede er fastslåtte fakta. Det foreligger per i dag ingen offentlig dokumentasjon som bekrefter disse konklusjonene.

    Dersom man oppriktig ønsker uavhengig gransking, må man også akseptere at utfallet av en slik gransking kan være mer sammensatt enn den fortellingen som nå fremmes. Å låse narrativet på forhånd bidrar ikke til rettssikkerhet, men gjør etterprøving vanskeligere.

    Autisme og nevrodiversitet er viktige hensyn i møte med nødetater og helsevesen. Samtidig kan komplekse akuttmedisinske vurderinger ikke reduseres til én forklaring alene, uten risiko for feilslutninger.

    Av hensyn både til den skadde personen og til tilliten til faktiske granskningsprosesser, er det nødvendig med mer nøkternhet, tydeligere kildegrunnlag og større åpenhet for at ikke alle detaljer er kjent eller riktig forstått på nåværende tidspunkt.»

    Andreas Egeberg Din analyse faller sammen når man ser på de faktiske tidsstemplene og lydsporet i videoen, som dokumenterer en systemsvikt langt utover «personlige tolkninger»:

    1. Beviset for feilaktig dødserklæring: Du etterlyser dokumentasjon? Se videoen fra [00:00:23] . Politiet melder først om «kraftig blødning fra hodet», men skifter modus totalt etter at kodordet «bamsemums» (bekreftet død) høres over radioen. De blå undertekstene poengterer hvordan de heretter slutter med livreddende tiltak og går over i en «skåne-modus» overfor meg.

    2. Den «umulige» gjenoppståelsen: Det ultimate beviset på at hun ble feilaktig erklært død, skjer ca. ett minutt etter at hun er løftet opp på båren. Sarah – som angivelig var død – protesterer fysisk mot behandlingen, gråter, og roper «Au! Au!» og «Dere får ikke!». Hun er på dette tidspunktet verken lam eller ute av stand til å kommunisere. Videoen dokumenterer at dyrebar tid ble kastet bort fordi hennes autistiske «shutdown» ble feiltolket som død.

    3. Medie-manipulasjon vs. medisinsk hjelp: Dette er det mest avslørende: Document.no publiserte sin artikkel kl. 16:07, hvor de allerede konkluderte med en «villet handling». Dette er åtte minutter før hun i det hele tatt ble kjørt av gårde i ambulansen (kl. 16:15). Politiet prioriterte å låse narrativet overfor media fremfor å sikre rett medisinsk forståelse av hennes tilstand (autisme).

    4. Min rolle som verge og nærmeste pårørende: Sarah valgte meg som sin verge og fullmektig mens hun var beslutningskompetent. Fullmaktene dekker eksplisitt situasjoner med manglende samtykkekompetanse. At jeg nå, 2 måneder etter at hun våknet fra koma, fortsatt nektes tilgang, er en ulovlig isolasjon som bryter med både hennes vilje og våre juridiske rettigheter.

    5. Konsekvensene av isolasjonen: Som videoen viser, var hun i stand til å snakke og bevege seg rett etter ulykken. At hun i dag er delvis lam og har mistet taleevnen, er en direkte følge av den isolasjonen og manglende nevrobiologiske oppfølgingen (skjerming fra trygghetsperson) hun har blitt utsatt for i de kritiske ukene etter oppvåkning.

    Denne videoen er ikke en «fortelling», det er en sanntidsdokumentasjon av en kvinne som ble gitt opp av systemet mens hun fortsatt kjempet for livet. Jeg anbefaler at du ser og hører hele opptaket før du igjen snakker om manglende kildegrunnlag.

    #sarahlever #justice4sarah #propaganda #autismawareness

    —
    ### Publiseringsnotat
    Dette innlegget ble først publisert på Per Øyvind Karlsens Facebook-profil 30.01.2026 kl. 00:21:01 (Europe/Oslo):
    https://www.facebook.com/proyvind/

    Direktelenke til selve Facebook-innlegget er ikke oppgitt her fordi Facebook-eksporten ikke inneholder stabil permalink eller post-ID for dette innlegget. Eksporten inneholder tidspunkt og innhold, men ikke en sikker direktelenke som kan rekonstrueres uten manuell kontroll.

    Kommentarer og reaksjoner ligger fortsatt på Facebook der opprinnelig innlegg er tilgjengelig.

  • I dag var det endelige rettsmøtet i saken om besøksforbudet som ble ilagt 23.12.2025.

    I dag var det endelige rettsmøtet i saken om besøksforbudet som ble ilagt 23.12.2025.

    I dag var det endelige rettsmøtet i saken om besøksforbudet som ble ilagt 23.12.2025.

    Jeg fikk først dette besøksforbudet forkynt 21.01.2026. Altså nesten en måned senere. Det er viktig å få sagt høyt, for det sier mye om hvor skjev hele prosessen har vært.

    Selve rettsmøtet varte bare rundt tjue minutter. Ingen fra påtalemyndighet. Ingen fra sykehuset. Ingen motpart i rommet. Bare meg, dommeren og det omfattende materialet jeg har sendt inn – mye av det ferdigstilt sent på natten i forkant, og noe også like etter at jeg ankom rettsmøtet.

    Det gir en merkelig antiklimaksfølelse.

    Ikke fordi jeg tror det gikk dårlig – tvert imot tror jeg det gikk bra – men fordi veien hit har vært så ekstremt lang, tung og krevende sammenlignet med hvor kort og stille selve rettsmøtet var.

    For litt mer kontekst:

    Besøksforbudet ble altså besluttet 23.12.2025, men jeg fikk det ikke forkynt før 21.01.2026. I mellomtiden har jeg nesten kontinuerlig stått på og jobbet videre med saken. Parallelt fikk jeg også avvisningen av begjæringen om midlertidig forføyning forkynt samme dag, 21.01.2026, til tross for at kjennelsen var avsagt allerede 06.01.2026 – og det skjedde til og med før jeg rakk å signere begjæringen digitalt med BankID.

    Arbeidet med å begjære omgjøring av denne avvisningen har vært det mest tidkrevende, mentalt tunge og krevende i hele denne prosessen. Jeg har i praksis levd i dokumenter, vedtak, frister, e-poster og rettslige vurderinger i ukevis, nesten uten opphold. Ikke fordi jeg ønsket det, men fordi jeg ikke kunne la være.

    Selve rettsmøtet var rolig. Spørsmålene var ikke skumle. Fokuset var på Sarah. På hennes behov. På hvordan situasjonen faktisk påvirker henne. Dommeren virket godt forberedt, hadde sett videoene og lest materialet. Hun sa at avgjørelse vil bli fattet raskt.

    Likevel sitter jeg nå med en tung og vemodig følelse.

    Sarah er fortsatt borte for meg. Jeg vet ikke hvor hun befinner seg. Jeg vet ikke hvordan hun har det akkurat nå. Og selv om dette skulle gå min vei, vet jeg at kampen ikke er over. Den fortsetter, bare i en annen form. Nå må jeg videre, blant annet med å forsøke å spore henne opp og sikre at hun faktisk får den hjelpen hun trenger.

    Jeg kjenner meg sliten. Matt. Litt tom. Som om kroppen først nå forstår at den har vært i konstant beredskap altfor lenge. Kanskje er dette bare etterdønningene av å ha sittet bøyd over saken, time etter time, nesten uten pause. Jeg håper det.

    I morgen får jeg svar. I kveld tillater jeg meg bare å kjenne på stillheten etterpå. Og å minne meg selv på hvorfor jeg har stått i dette, selv når det har kostet mer enn jeg har hatt å gi:

    Fordi Sarah er verdt det. Hver eneste gang.

    #sarahlever #justice4sarah

    —
    ### Publiseringsnotat
    Dette innlegget ble først publisert på Per Øyvind Karlsens Facebook-profil 28.01.2026 kl. 21:53:25 (Europe/Oslo):
    https://www.facebook.com/proyvind/

    Direktelenke til selve Facebook-innlegget er ikke oppgitt her fordi Facebook-eksporten ikke inneholder stabil permalink eller post-ID for dette innlegget. Eksporten inneholder tidspunkt og innhold, men ikke en sikker direktelenke som kan rekonstrueres uten manuell kontroll.

    Kommentarer og reaksjoner ligger fortsatt på Facebook der opprinnelig innlegg er tilgjengelig.

  • Viktig og hjerteskjærende oppdatering om Sarah Eilen Slettvoll!

    Viktig og hjerteskjærende oppdatering om Sarah Eilen Slettvoll!

    Jeg har først nå fullt ut blitt klar over rekkevidden av en e-post fra Ullevål datert 5. januar, hvor det fremgår at Sarah ikke lenger var innlagt ved OUS på det tidspunktet.

    Det betyr at hun kan ha vært flyttet videre og oppholdt seg på ukjent institusjon i opptil en måned allerede.

    Dette er ekstremt alvorlig, fordi Sarah er:

    katatonisk

    lam

    ute av stand til å kommunisere

    I tillegg er hennes autisme ikke registrert eller tatt hensyn til i journal, noe som gjør situasjonen ytterligere kritisk.

    For en autistisk pasient innebærer dette:

    høy risiko for alvorlig overbelastning og shutdown

    manglende evne til å forstå eller tilpasse seg nye omgivelser

    økt behov for kjent støtteperson for å ivareta grunnleggende trygghet

    Når hun samtidig ikke kan kommunisere, kan hun ikke selv forklare sine behov, korrigere feiltolkninger eller be om den støtten hun er avhengig av.

    Likevel har det utviklet seg en forestilling om at hun «sikkert er på Ullevål og får nødvendig rehabilitering».

    Det finnes ingen bekreftelse på dette.

    Når en katatonisk og autistisk pasient uten kommunikasjonsevne forsvinner ut av offentlig innsyn, er det ikke betryggende.

    Det er et alvorlig faresignal.

    Dette handler ikke om spekulasjon.

    Det handler om at et menneske uten stemme kan bli flyttet, isolert og behandlet i stillhet – mens omverdenen tror alt er i orden.

    Jeg arbeider nå aktivt for å avklare hvor hun faktisk befinner seg, og hvem som har det reelle behandlingsansvaret.

    Inntil dette er avklart, er det avgjørende at situasjonen tas på alvor og ikke bagatelliseres.

    #sarahlever #justice4sarah #autismawareness

    —
    ### Publiseringsnotat
    Dette innlegget ble først publisert på Per Øyvind Karlsens Facebook-profil 26.01.2026 kl. 05:19:16 (Europe/Oslo):
    https://www.facebook.com/proyvind/

    Direktelenke til selve Facebook-innlegget er ikke oppgitt her fordi Facebook-eksporten ikke inneholder stabil permalink eller post-ID for dette innlegget. Eksporten inneholder tidspunkt og innhold, men ikke en sikker direktelenke som kan rekonstrueres uten manuell kontroll.

    Kommentarer og reaksjoner ligger fortsatt på Facebook der opprinnelig innlegg er tilgjengelig.

  • Etter å ha delt video fra Jernbanetorget 24.11.2025 i tre deler nødvendig å dele opp i, sa

    Etter å ha delt video fra Jernbanetorget 24.11.2025 i tre deler nødvendig å dele opp i, sa

    Etter å ha delt video fra Jernbanetorget 24.11.2025 i tre deler nødvendig å dele opp i, samt i flere småsegmenter, har de begynt å nærme nærme seg en million visninger, hvor den som (usikker på hvorfor strengt tatt) har fått flest visninger (353,3K, 5609 likes, 581 delinger) er følgende: https://www.tiktok.com/@proyvind/video/7597609012607192343

    Kort tid etter at jeg publisert først og de fkk oppmerksomhet, fikk jeg restriksjoner på å sende meldinger der også, hvor klaget og fikk det opphevet, hvor etter å ha viet videoene mer oppmerksomhet med oppdaterte og bedre beskrivelser, aktiv besvarelse av kommentarer hvor oppmerksomheten og aktivitet tilknyttet igjen, fikk jeg akkurat som her på facebook, samme type restriksjoner etter at «noen» ha rapportert meg.. Om enn ubeleilig, så må det tolkes som en bekreftelse på fremgang da igjen møte på aktiv knebling..

    Vær så snill å hjelp meg hjelpe Sarah Eilen Slettvoll ved å hjelpe til å skape engasjement og spre oppmerksomhet så Sarah ikke lenger kan isoleres, gjemmes og skjules bak stillheten

    Jeg får mange henvendelser ang. om det være noe folk skulle kunne gjøre, stille opp, etc. for å bistå. Her har jeg mye jobb med nettopp hva omtaler med spesfike oppgaver, arbeids- og ansvarfordeling i å organisere kollektiv dugnad med hjelp fra de som virkelig oppriktig ønsker å bistå og hjelpe.

    Om lure på hvordan du kan hjelpe og hva eksakte ting trenger å få delegert av ting da jeg er overveldet og oversvømt av altfor mye å skulle følge opp og kapasiteten sprengt i forbindelse med saken og jeg desperat allikevel må bare stå i det og klarer det, så ber jeg særskilt om hjelp da det nå har gått over to måneder, mengde ting må følge opp og videre i forbindelse med saken og alt vite hva og hvordan følge opp for det meste, hvor hele tiden finne ut av underveis nye ting, feil, lære av og blabla.

    Nok forklaringsbehov for hva jeg simpelthen med dyp ydmykhet kommer med en bønn om hjelp til å ikke stå i dette alene lenger og jeg oppfordrer og håper at de som virkelig bryr seg og ønsker bidra og hjelpe mer aktivt ut, vær så snill å ta kontakt om være oppriktig på!

    Fremgangen med såpass mye aktiv motstand, har vært markant, men allikevel langt mer tidkrevende og for sakte til hvordan Sarah uke for uke som går, prognoser vil forverres..

    Restriksjoner på å sende/besvare meldinger her på messenger skal gå ut ved midnatt, så nå kan jeg besvare henvendelser, bare gitt at skulle få de. 🙂

    #sarahlever #justice4sarah

    —
    ### Publiseringsnotat
    Dette innlegget ble først publisert på Per Øyvind Karlsens Facebook-profil 25.01.2026 kl. 23:27:43 (Europe/Oslo):
    https://www.facebook.com/proyvind/

    Direktelenke til selve Facebook-innlegget er ikke oppgitt her fordi Facebook-eksporten ikke inneholder stabil permalink eller post-ID for dette innlegget. Eksporten inneholder tidspunkt og innhold, men ikke en sikker direktelenke som kan rekonstrueres uten manuell kontroll.

    Kommentarer og reaksjoner ligger fortsatt på Facebook der opprinnelig innlegg er tilgjengelig.

  • Dette må deles videre. Nå.

    Dette må deles videre. Nå.

    Jeg har bedt politiet om en offentlig redegjørelse for deres språkbruk i omtalen av en alvorlig hendelse i Oslo sentrum, hvor hendelsen tidlig ble karakterisert som en «villet handling», før det var kjent om den skadde personen overlevde.

    Den første forespørselen ble rettet 20.01.2026.

    Hendelsen fant sted for over to måneder siden.

    I dag, 25.01.2026, fulgte jeg opp offentlig med følgende henvendelse til politiet på X (Twitter):

    Det noteres at det nå har gått fem dager siden forespørsel om redegjørelse ble rettet til

    @oslopolitiops

    ang. denne saken. Henvendelsen står fortsatt ubesvart.

    Om andre skulle kunne hjelpe til med å utøve litt press for å få en uttalelse, RT.

    #sarahlever #justice4sarah #propaganda

    Tweeten er her:

    https://x.com/proyvind/status/2015475044965904879

    Bakgrunnen for henvendelsen er politiets offentlige omtale av hendelsen som en «villet handling», slik den blant annet ble gjengitt i media:

    Person påkjørt av T-bane i Oslo sentrum: Full stans i T-bane­trafikken

    Poenget er enkelt:

    Politiet valgte å ramme inn hendelsen språklig før faktiske forhold var avklart, og har deretter valgt taushet når de blir bedt om å forklare dette.

    Stillhet er ikke nøytral. Stillhet er et valg.

    For at dette i det hele tatt skal bli møtt, må det nå utøves reelt og koordinert offentlig press. Det betyr helt konkret:

    Del dette innlegget videre på Facebook og andre plattformer

    Retweet og repost tweetene

    Send individuelle e-poster til politiet og be om redegjørelse

    Ta kontakt med nyhetsredaksjoner og spør hvorfor saken fortsatt ikke er fulgt opp

    Vil du hjelpe konkret?

    Du kan sende en ferdig e-post direkte til politiet lett med utkast til her:

    Publikum:

    Til: Politiet

    Emne: Anmodning om offentlig redegjørelse – omtale av hendelse som «villet handling»

    Til Politiet,

    Jeg viser til politiets offentlige omtale av en alvorlig hendelse i Oslo sentrum, der hendelsen tidlig ble karakterisert som en «villet handling», før det var avklart om den skadde personen hadde overlevd.

    Som eksempel vises det blant annet til denne omtalen:

    Person påkjørt av T-bane i Oslo sentrum: Full stans i T-bane­trafikken

    Det er reist en konkret og saklig forespørsel om redegjørelse for denne språkbruken, rettet til Oslo politidistrikt via X (Twitter). Forespørselen står fortsatt ubesvart.

    Oppfølgingen er offentlig dokumentert her:

    https://x.com/proyvind/status/2015475044965904879

    Jeg ber derfor om en skriftlig redegjørelse for:

    * hvorfor hendelsen ble omtalt som en «villet handling» på et så tidlig tidspunkt

    * hvilket faktisk og rettslig grunnlag som lå til grunn for denne karakteriseringen

    * hvorfor forespørselen om avklaring så langt ikke er besvart

    Dette er ikke ment som en anklage, men som en legitim anmodning om åpenhet rundt politiets kommunikasjon i en alvorlig sak av betydelig offentlig interesse.

    Jeg ber om at henvendelsen besvares, eller eventuelt videresendes til korrekt instans.

    Med vennlig hilsen

    [Navn]

    Presse:

    Politiet – Presse presse@politiet.no

    Emne: Presseforespørsel: Politiets bruk av begrepet «villet handling» før faktiske forhold var avklart

    Til Politiets presseavdeling,

    Jeg kontakter dere med en presseforespørsel knyttet til politiets offentlige omtale av en alvorlig hendelse i Oslo sentrum, der begrepet «villet handling» ble brukt før det var kjent om den skadde personen hadde overlevd.

    Eksempel på tidlig offentlig omtale:

    Person påkjørt av T-bane i Oslo sentrum: Full stans i T-bane­trafikken

    Det er rettet en konkret forespørsel om redegjørelse for denne karakteriseringen direkte til Oslo politidistrikt. Forespørselen har så langt ikke blitt besvart.

    Oppfølgingshenvendelsen er offentlig dokumentert her:

    https://x.com/proyvind/status/2015475044965904879

    Jeg ber om politiets kommentar til følgende:

    * hvorfor formuleringen «villet handling» ble brukt på det aktuelle tidspunktet

    * hvilke vurderinger som lå til grunn for ordvalget

    * om politiet mener dette var i tråd med forsvarlig og nøktern informasjonspraksis

    Saken har pågått over tid og har tydelig offentlig interesse. En redegjørelse vil bidra til transparens og tillit.

    På forhånd takk for svar.

    Med vennlig hilsen

    [Navn]

    Det tar under ett minutt. Volum og sporbarhet er det som bryter taushet.

    Dette handler ikke om å “ta” politiet.

    Det handler om å få dem til å anerkjenne at saken eksisterer, og forklare hvorfor språket som ble brukt var forsvarlig – eller ikke.

    Hvis du vil bidra:

    Ikke bare lik.

    Ikke bare følg.

    Del. Still spørsmål. Send e-post.

    Gjerne send henvendelser til diverse media med tips/oppfordring til å dekke saken etc. også.

    #sarahlever #justice4sarah #propaganda

    —
    ### Publiseringsnotat
    Dette innlegget ble først publisert på Per Øyvind Karlsens Facebook-profil 25.01.2026 kl. 18:48:23 (Europe/Oslo):
    https://www.facebook.com/proyvind/

    Direktelenke til selve Facebook-innlegget er ikke oppgitt her fordi Facebook-eksporten ikke inneholder stabil permalink eller post-ID for dette innlegget. Eksporten inneholder tidspunkt og innhold, men ikke en sikker direktelenke som kan rekonstrueres uten manuell kontroll.

    Kommentarer og reaksjoner ligger fortsatt på Facebook der opprinnelig innlegg er tilgjengelig.

  • Rettet denne forespørselen til politiet på twitter 20.01.2025:

    Rettet denne forespørselen til politiet på twitter 20.01.2025:

    @politiet

    @Oslopolitiet

    @oslopolitiops

    Can you clarify why this incident was publicly reported as a “wilful act” before it was known whether the injured person had survived?

    Documentation: https://youtu.be/d17R4vuPHAg

    #sarahlever #justice4sarah #propaganda

    intet svar å forvente, bare forsøk på å utøve offentlig press til å komme med en uttalelse..

    —
    ### Publiseringsnotat
    Dette innlegget ble først publisert på Per Øyvind Karlsens Facebook-profil 25.01.2026 kl. 18:17:53 (Europe/Oslo):
    https://www.facebook.com/proyvind/

    Direktelenke til selve Facebook-innlegget er ikke oppgitt her fordi Facebook-eksporten ikke inneholder stabil permalink eller post-ID for dette innlegget. Eksporten inneholder tidspunkt og innhold, men ikke en sikker direktelenke som kan rekonstrueres uten manuell kontroll.

    Kommentarer og reaksjoner ligger fortsatt på Facebook der opprinnelig innlegg er tilgjengelig.

  • I dag er det to måneder siden ulykken.

    I dag er det to måneder siden ulykken.

    I dag er det to måneder siden ulykken.

    Ikke “cirka”. Ikke “snart”. I dag. To måneder siden noe brakk, og verden likevel fortsatte som om det bare var en dato i en logg.

    To måneder er et merkelig tidsspenn. Lenge nok til at sjokket slipper taket, men altfor kort til at det som ble ødelagt har rukket å gro. Hverdagen går videre, men for noen stopper tiden akkurat der det smalt.

    Jeg vil dele noe om Sarah. Ikke som sak. Ikke som diagnose. Ikke som det systemet har forsøkt å gjøre henne til. Men som menneske.

    Sarah er intelligens, varme og intensitet i samme kropp. Hun ser detaljer andre overser. Stemninger, blikk, spenninger i rommet. Hun forstår mer enn hun får æren for, og hun tåler mindre urett enn det som er praktisk for omgivelsene. Det er en farlig kombinasjon i møte med makt.

    Når Sarah blir redd, forsvinner hun ikke.

    Hun trekker seg ikke tilbake. Hun sier ifra.

    Først med ord. Klare, direkte ord. Hun markerer grenser. Hun protesterer. Når hun ikke blir hørt, eskalerer det. Kroppslig. Rått. Noen ganger voldsomt. Ikke fordi hun mangler empati eller innsikt, men fordi hun nekter å bli utslettet i stillhet.

    Dette er viktig: Sarah kommuniserer hele tiden.

    Det som ofte blir kalt “utagering” er i realiteten et menneske som kjemper for sin egen integritet. Et menneske som nekter å gjøre seg liten for å passe inn i et system som ikke lytter. Hun er ikke passiv lidelse. Hun er høylytt livsvilje.

    Når hun føler seg trygg, er hun noe helt annet. Da er hun varm, leken, intelligent, omsorgsfull. Hun knytter seg dypt. Gir mye. Hun kan være sårbar og sterk samtidig. Erotiske glimt blandet med barnlig humor. Alvor og letthet side om side. Ufiltrert. Ekte.

    Det er nettopp derfor ulykken traff så dypt.

    Den tok ikke bare tid. Den tok trygghet. Den tok tillit. Den tok noe grunnleggende som aldri skulle vært borte. Ikke bare for henne, men for alle som faktisk så hvem hun er bak reaksjonene, bak kaoset, bak alt hun aldri fikk velge selv.

    Dette er ikke et innlegg om skyld. Det er et innlegg om sorg. Om kjærlighet. Om et menneske som ble møtt med kontroll der hun trengte beskyttelse. Med makt der hun trengte forståelse.

    To måneder senere er det fortsatt tydelig hvor dypt det gikk.

    Sarah lever.

    Men noe ble knust den dagen.

    Dette er for henne.

    For den hun er.

    For den hun alltid har vært.

    Og for alt hun aldri skulle blitt fratatt.

    Noen mennesker setter spor som ikke lar seg rydde bort.

    Sarah er et slikt menneske.

    #sarahlever #justice4sarah

    —
    ### Publiseringsnotat
    Dette innlegget ble først publisert på Per Øyvind Karlsens Facebook-profil 24.01.2026 kl. 22:25:05 (Europe/Oslo):
    https://www.facebook.com/proyvind/

    Direktelenke til selve Facebook-innlegget er ikke oppgitt her fordi Facebook-eksporten ikke inneholder stabil permalink eller post-ID for dette innlegget. Eksporten inneholder tidspunkt og innhold, men ikke en sikker direktelenke som kan rekonstrueres uten manuell kontroll.

    Kommentarer og reaksjoner ligger fortsatt på Facebook der opprinnelig innlegg er tilgjengelig.