I dag deler jeg både kjennelsen og begjæringen om omgjøring.

I dag deler jeg både kjennelsen og begjæringen om omgjøring.

Ikke fordi jeg har krefter til det.

Men fordi jeg mener det er nødvendig, også før en eventuell anke.

Kjennelsen som kom i dag var i praksis det jeg fryktet.

Et besøksforbud opprettholdes, til tross for at retten selv legger til grunn at det i realiteten er fornærmede som rammes hardest. Hun er lam, kommuniserer ikke, og er avhengig av meg som støtteperson, fullmektig, nærmeste pårørende og kjæreste. Likevel konkluderer retten med at inngrepet ikke er uforholdsmessig.

Det er… vanskelig å ta inn.

Jeg har derfor valgt å begjære omgjøring før anke.

Ikke som en formalitet, men fordi det foreligger alvorlige problemer knyttet til saksbehandlingen, faktumgjengivelsen og forholdsmessighetsvurderingen. Dette er forhold som retten kan og bør rette opp selv, før saken eventuelt løftes videre.

Begjæringen som nå er sendt inn, er det maksimalt realistiske jeg har klart å få på plass på svært kort tid, i en tilstand av ekstrem utmattelse. Den er skrevet direkte opp mot kjennelsen og rettsboken, punkt for punkt. Ikke retorikk. Ikke spill. Bare presis redegjørelse for hvorfor dette ikke henger sammen – juridisk, menneskelig eller menneskerettslig.

Forrige status etter rettsmøtet bar preg av forsiktig håp.

Nå er jeg ærlig talt bare tom.

Jeg har jobbet nesten sammenhengende i dagevis. Kroppen er ferdig. Hodet er ferdig. Følelsene… ja. De er der, men uten overskudd til å rydde i dem. Det eneste som var viktig nå, var å få dette innsendt, slik at jeg med noenlunde god samvittighet kunne tillate meg å stoppe opp litt.

Jeg deler dette offentlig fordi jeg oppriktig mener at alvoret og absurditeten i saken angår mer enn bare oss. Når tiltak som skal «beskytte» i realiteten isolerer en alvorlig skadet person fra hennes eneste trygge støtte, uten reell kontradiksjon og med åpenbare brister i vurderingene, da er det noe som er galt på systemnivå.

Begjæringen er nå sendt.

Mer kan jeg ikke gjøre akkurat nå.

Jeg må prøve å finne litt ro. Og ærlig talt: slukne.

Takk til dere som har lest, støttet, delt, spurt og vært der. Det betyr mer enn jeg klarer å formulere nå.

#sarahlever #justice4sarah #disabilityrights

—
### Publiseringsnotat
Dette innlegget ble først publisert på Per Øyvind Karlsens Facebook-profil 30.01.2026 kl. 06:51:47 (Europe/Oslo):
https://www.facebook.com/proyvind/

Direktelenke til selve Facebook-innlegget er ikke oppgitt her fordi Facebook-eksporten ikke inneholder stabil permalink eller post-ID for dette innlegget. Eksporten inneholder tidspunkt og innhold, men ikke en sikker direktelenke som kan rekonstrueres uten manuell kontroll.

Kommentarer og reaksjoner ligger fortsatt på Facebook der opprinnelig innlegg er tilgjengelig.