HVORFOR DETTE DELES PÅ NYTT

HVORFOR DETTE DELES PÅ NYTT

Jeg deler dette på nytt fordi den forrige delingen ble for tung og lite lesbar.

Innholdet er det samme. Alvoret er det samme.

Forskjellen er at dette nå kan leses og forstås uten juridisk bakgrunn.

Jeg starter med å si det rett ut:

Det som fremgår av disse dokumentene er groteskt, hensynsløst og selvmotsigende.

Og konsekvensene rammer først og fremst Sarah.

HVA SAKEN FAKTISK HANDLER OM

Dette handler ikke bare om et besøksforbud på papir.

Retten legger selv til grunn at Sarah er:

lam og med bortfall av kommunikasjonsevne, ikke bare verbalt, men også gjennom blikk, mimikk og andre grunnleggende former for uttrykk

helt avhengig av én trygg støtteperson

I tillegg kommer et helt avgjørende forhold som ikke tas hensyn til i praksis:

Sarah er autistisk.

For autistiske personer er trygghet, gjenkjennelse og stabile relasjoner grunnleggende for regulering og orientering.

Når disse brytes, forsvinner ikke bare ordene, men hele kommunikasjonsgrunnlaget.

Likevel konkluderer retten med et totalforbud mot kontakt i ett år.

Det betyr i praksis at en autistisk person, uten fungerende kommunikasjonskanaler,

skal isoleres fullstendig fra den eneste personen hun er trygg på.

Dette er ikke bare hardt.

Det er dypt selvmotsigende.

HVA JEG SA – SLIK DET STÅR I RETTSBOKEN

I retten forklarte jeg blant annet at:

et besøksforbud ikke først og fremst rammer meg, men rammer henne

hun er lam og med bortfall av kommunikasjonsevne, ikke bare verbalt, men også gjennom blikk, mimikk og andre grunnleggende former for uttrykk

hun er avhengig av meg for trygghet og orientering

jeg er hennes nærmeste pårørende og eneste identifiserte støtteperson

jeg nesten ikke får informasjon om henne

jeg ikke engang vet sikkert hvor hun er

Dette står i rettsboken.

Dette er ikke mine ord i ettertid.

Likevel brukes disse forholdene ikke til å beskytte henne,

men til å legitimere at hun isoleres og forsvinner.

HVA SOM SKJER I PRAKSIS – SETT I ET AUTISMEPERSPEKTIV

Det som nå skjer, er at Sarah gradvis blir:

gjemt bort

redusert til et passivt objekt

fratatt relasjoner, historie og verdighet

For en autistisk person er dette særlig alvorlig.

Når kjente relasjoner brytes:

forsvinner forutsigbarhet

forsvinner regulering

forsvinner evnen til å tolke omgivelsene

forsvinner muligheten til å uttrykke behov

Dette er ikke nøytralt.

Det er aktiv desintegrering.

Samtidig blir det aktivt og grovt lovstridig hindret at hun kan bli funnet igjen,

at situasjonen hennes kan stabiliseres,

eller at hun kan få leve med noen form for menneskelig verdighet.

Dette er en grusom skjebne.

Og den er først og fremst grusom for henne.

TIDEN RENNER UT – UKE FOR UKE

Det mest alvorlige er at tiden renner ut.

Besøksforbudet er satt til ett år.

Det betyr 52 uker.

For en autistisk person i denne tilstanden er tid ikke nøytral.

Hver uke uten kjent støtte gjør skade.

Uke for uke:

brytes trygghet

brytes gjenkjenning

brytes regulering

brytes identitet

Dette er ikke skade som kan repareres senere.

Når tiden er brukt opp, er den borte.

52 UKER, DØDSDOM OG PASSIV DØDSHJELP I PRAKSIS

Vi har hverken dødsdom eller aktiv dødshjelp i Norge.

Likevel er det nettopp dette som påføres her, i praksis.

Ikke i ett øyeblikk,

men gjennom 52 påfølgende uker.

Ikke ved en aktiv handling,

men ved bevisst unnlatelse, uke etter uke.

For en autistisk person som er lam og med bortfall av kommunikasjonsevne,

og helt avhengig av én trygg relasjon,

er dette i realiteten den mest onsinnede og langtekkelige formen for passiv dødshjelp.

Utfallet er kjent.

Skaden er forutsigbar.

Tiden gjør resten.

Dette er ikke beskyttelse.

Det er en sakte, pinende dødsdom i praksis, forkledd som et administrativt tiltak.

Og det mest groteske:

Sarah er allerede offer.

Hun er allerede hardt rammet.

Hun er allerede straffet nok.

Å isolere henne fullstendig i 52 uker er å straffe henne enda hardere –

og i langt større grad enn noen annen part i denne saken.

HVOR JEG STÅR I DETTE

Samtidig blir jeg forsøkt kneblet.

Presset til å gi henne opp.

Presset til å glemme.

For autistiske personer er tap av trygg relasjon ofte irreversibelt.

Å «vente og se» er ikke et nøytralt valg.

Jeg kan ikke, og kommer aldri til, å snu ryggen til henne –

uansett hvor hardt det forsøkes å tvinge meg til det.

OFFENTLIG INTERESSE, AUTISME OG VÆR VARSOM-PLAKATEN

Jeg deler begjæringen om omgjøring og tingrettens kjennelse fordi dette er av klar offentlig interesse,

og fordi saken viser hvordan autistiske mennesker kan bli alvorlig skadet når systemet misforstår kommunikasjon, avhengighet og behov for stabilitet.

Dokumentene inneholder minimalt med utleverende informasjon om Sarah,

og ikke mer enn det som allerede er offentlig kjent og gjengitt av retten selv.

Dette er ikke et brudd på Vær Varsom-plakaten § 4.9.

Det er også verdt å merke seg at politiet tidligere bevisst har misbrukt § 4.9 for å hindre offentlighet,

til tross for at samstemmige vitnebeskrivelser var klare på at det dreide seg om en ulykke,

og ikke et selvmordsforsøk.

Å bruke presseetikk for å skjule urett er et misbruk av både etikken og offentlighetens tillit.

Her foreligger det tvert imot en forpliktelse for media og offentligheten

til å belyse hvordan autistiske mennesker behandles når systemet svikter.

AVSLUTNING – EN BØNN OM HJELP

Jeg har ikke kapasitet til å stå alene i dette.

Jeg skalerer ikke. Kapasiteten er allerede sprengt.

Derfor deler jeg dette offentlig.

Derfor ber jeg andre lese, forstå og dele videre.

Dette handler ikke om meg.

Det handler om en autistisk kvinne som isoleres, usynliggjøres og fratas sin verdighet –

mens tiden renner ut, uke for uke.

Begjæringen og kjennelsen deles nedenfor i sin helhet, side for side.

Ingen utdrag. Ingen redigering.

Les selv.

#sarahlever #justice4sarah #propaganda #autismawareness #disabilityrights #deathsentence #HumanRightsViolation

—
### Publiseringsnotat
Dette innlegget ble først publisert på Per Øyvind Karlsens Facebook-profil 31.01.2026 kl. 00:09:42 (Europe/Oslo):
https://www.facebook.com/proyvind/

Direktelenke til selve Facebook-innlegget er ikke oppgitt her fordi Facebook-eksporten ikke inneholder stabil permalink eller post-ID for dette innlegget. Eksporten inneholder tidspunkt og innhold, men ikke en sikker direktelenke som kan rekonstrueres uten manuell kontroll.

Kommentarer og reaksjoner ligger fortsatt på Facebook der opprinnelig innlegg er tilgjengelig.