Sjakk matt.
Men hadde reglene blitt fulgt, hadde vi aldri endt opp her.
Så nå er vi altså der at saken om besøksforbudet mot meg overfor Sarah Eilen Slettvoll faktisk er til behandling i Høyesterett.
Høyesteretts sak: 26-085014STR-HRET
Borgarting lagmannsrett: 26-037813SAK-BORG/04
Oslo tingrett: 25-211254ENE-TOSL/01
Politiets sak: 17044421 / 97136/25-201
I tillegg er den tilknyttede sivile saken om midlertidig forføyning fortsatt aktivt forfulgt:
25-210512TVI-TOSL/08
Den saken gjelder nettopp det rettslige og faktiske grunnlaget som besøksforbudet forsøker å gjøre illusorisk:
Sarahs fullmakter
min status som nærmeste pårørende
min rolle som fullmektig og støtteperson
hennes rett til å få egne interesser ivaretatt
OUS’ og politiets faktiske avskjæring av dette
Jeg har nå ettersendt til Borgarting lagmannsrett, for oversendelse til Høyesteretts ankeutvalg, en uttrykkelig anmodning på vegne av Sarah om at besøksforbudet oppheves, subsidiært begrenses.
Dette er ikke bare en anmodning fra meg om kontakt.
Det er en anmodning på vegne av Sarah.
Og det er et ganske vesentlig skille, selv om det virker som enkelte offentlige aktører har gjort sitt beste for å late som hele forskjellen forsvinner hvis man bare sender nok brev i ring.
Sarah hadde faktisk gardert seg mot nettopp dette.
Allerede i fullmakten av 30.11.2024 står det:
“Fullmektigen skal kunne utøve alle rettigheter uten begrensninger, selv når vi ikke har fysisk kontakt eller anledning til direkte kommunikasjon som følge av restriksjoner i besøkstid.”
Og i fullmakten av 05.05.2025 står det:
“Fullmektigen skal kunne utøve alle rettigheter selv når vi ikke har fysisk kontakt,
eller som følge av begrenset kommunikasjon.”
Med andre ord:
Sarah hadde allerede før besøksforbudet tatt høyde for at kontakt kunne bli begrenset, fysisk avskåret eller vanskeliggjort.
Fullmakten var ikke ment å falle bort i en slik situasjon.
Den var ment å virke nettopp da.
Likevel har besøksforbudet i praksis blitt brukt som om det kan nøytralisere hennes tidligere dokumenterte vilje, fullmakter, pårørendestatus og valg av støtteperson.
Det er ikke bare et inngrep mot meg.
Det er et inngrep mot Sarahs rettigheter.
Det er også nå et enda mer alvorlig spørsmål:
Sarah er ikke bare “den besøksforbudet skal beskytte”.
Hun er også fornærmet, rettighetshaver og sentralt vitne i saker som gjelder OUS’ og politiets håndtering av henne.
OUS er anmeldt i sak 17105609 / 14770/26-201.
Politiet er anmeldt til Spesialenheten i sak 14205080 / 286/26-123.
Begge forholdene gjelder forhold som predaterer beslutningen om besøksforbudet 23.12.2025.
Når samme besøksforbud samtidig avskjærer hennes dokumenterte fullmektig og nærmeste pårørende fra å ivareta hennes rettigheter, får besøksforbudet en helt annen virkning enn bare “beskyttelse”.
Det kan i praksis fungere som knebling av Sarah som fornærmet og vitne.
Det kan hindre at hennes egen vilje, rettigheter, dokumentasjon og forklaring blir formidlet i saker hvor hun selv er den direkte skadelidte.
Dette er nå løftet til Riksadvokaten.
Riksadvokaten har tidligere vist til at saken var ferdigbehandlet i domstolene, og at politiet forvalter besøksforbudet.
Politiet har samtidig vist til domstolene.
Men nå er saken faktisk til behandling i Høyesterett.
Da holder det ikke lenger å spille prosessuell bordtennis med Sarahs rettigheter.
Høyesterettssporet er aktivt.
Forføyningssporet er aktivt.
Anke i den sivile saken er signert.
Ankeforskudd er betalt.
Anmodning om opphevelse av besøksforbudet er fremmet på vegne av Sarah.
Anmeldelse av OUS foreligger.
Anmeldelse av politiet til Spesialenheten foreligger.
Så nei, dette er ikke lenger et spørsmål om én mann som “vil ha kontakt”.
Det er et spørsmål om hvorvidt staten kan bruke et besøksforbud til å sette en kvinnes dokumenterte fullmakter, pårørenderettigheter og representasjonsvalg ut av spill, samtidig som hun er fornærmet og vitne i saker mot de samme offentlige aktørene som har bidratt til grunnlaget for forbudet.
Hadde reglene blitt fulgt, hadde dette vært sjakk matt.
Men siden reglene åpenbart ikke ble fulgt, er det vel mer realistisk å forvente en slags royal straight flush-rokkering, blandet med monopol-brikker, monopol-penger og noen som rykker fram til start og påberoper seg å ha vunnet frekkas.
Som 70-tallskameratene ville forstått:
Det er ikke spillet som er problemet.
Det er at noen later som de følger reglene mens de flytter brikkene når ingen ser på.
Men nå er brikkene dokumentert.
Og saken ligger hos Høyesterett.
- Ettersendelse og anmodning på vegne av Sarah Eilen Slettvoll – opphevelse/begrensning av besøksforbud – sak 26-085014STR-HRET / 26-037813SAK-BORG/04
- Ettersendelse til Høyesteretts ankeutvalg – dokumentasjon på signert anke og betalt ankeforskudd i sak 25-210512TVI-TOSL/08
- Ettersendelse av vedlegg til Høyesteretts ankeutvalg – bekreftelse fra Spesialenheten, sak 14205080 / 286/26-123
- Anmodning til Riksadvokaten om overordnet påtalemessig vurdering – besøksforbud overfor Sarah Eilen Slettvoll – Høyesterett sak 26-085014STR-HRET
Legg igjen en kommentar